Er sjelen en realitet?

Hvis den kristne guden virkelig eksisterer, så skulle man tro at man meget enkelt kunne henvise til sikre holdepunkter for en slik eksistens. Men slike holdepunkter har ingen troende kristne eller noen andre for den saks skyld klart å fremvise. Men til tross for denne mangelen på bevis, så fortsetter de kristne å tro på sin Gud. Man skulle da tro at ateisten burde ha en lett oppgave i sine forsøk på å bevise at den kristne guden ikke eksisterer. Men slik er det heller ikke. Ateisten kan skrive lange resonnementer som konkluderer med at Gud umulig kan eksistere. Men den troende kristne vil holde ufortrødent fast ved sin barnetro.

 En ny tilnærmelse

Nedenfor prøves det ut en ny strategi. Vi skal forsøke ad bakveier å sannsynliggjøre at den kristne guden ikke finnes, i alle fall ikke i den rolle han vanligvis gis. For det er nemlig en forutsetning som må gjelde for at den kristne guden skal ha en eksistensberettigelse: menneskene må ha en sjel. Har ikke menneskene en sjel, blir guden uvirksom, han vil ikke ha noe å utøve makt over, han vil sitte i sin himmel alene, uten noen å vise sin evige kjærlighet til eller gi evig straff til. Mennesker på jorden vil fødes og dø, men ingen sjeler dukker opp i himmelen. Guden kan da riktignok eksistere, men må gis en annen funksjon.

Vi skal nå se hvor sannsynlig det er at menneskene har sjel. Rent debatteknisk antar vi da først at mennesker har sjel. Deretter avleder vi forskjellige konsekvenser av denne antakelse og vurderer hvor sannsynlige disse er. Hvis disse konklusjonene er vitenskapelig og logisk uholdbare, så styrker dette tesen om at sjelen ikke finnes.

At mennesker i samfunn uten maskiner føler seg sikre på at noe forsvinner fra kroppen når et menneske dør, er lett å forstå. Det må være ett eller annet som holder livet i gang og dette noe synes å forsvinne når man dør. Siden ingen har sett hva dette er, må det være usynlig og dette usynlige, livgivende stoffet har man gitt navnet ånd eller sjel. Filosofen Henri Bergson valgte å kalle det élan vital. Denne ideen med en sjel har gått i arv fra generasjon til generasjon – godt understøttet av kirken – og veldig få synes i dag å stoppe opp og spørre om sjelen virkelig er nødvendig for å forklare hvorfor vi lever. Men i dag har man oppdaget at mye annet kan gå av seg selv uten sjel. vi har maskiner som man godt kan si er levende på samme måte som menneskene: ett eller annet holder disse maskinene i gang til de enten stopper av seg selv eller blir stoppet av andre. Når for eksempel en datamaskin slås av er det da noe élan vital som forsvinner fra maskinen? Ingen tror vel det. Men et menneske kan godt kalles en biologisk maskin og når denne maskinen slår seg selv av forlater altså sjelen den. De kristne vil da kunne finne en enkel forklaring på dette dilemmaet: biologiske maskiner laget av naturen vil ha sjel, mens maskiner laget av mennesker ikke har sjel. Men her oppstår straks et problem, det finnes andre biologiske maskiner enn mennesket, hvis alle disse også har sjel, så vil vel også dyr over et visst utviklingstrinn ha sjel. Aper for eksempel. Men dette aksepterer ikke de kristne. Hvis aper har sjel vil dette ødelegge hele grunnlaget for den kristne religionen. Og her ser vi et eksempel på hvorfor kirken aldri har gått i bresjen mot mishandling av dyr. Den kristne filosofen Descartes mente at dyrene har ingen tenkning og ingen sjel og at de derfor ikke føler smerte. Og denne holdningen har ikke kirken gjort noe for å motarbeide frem til i dag.

For seks millioner år siden hadde vi felles forfedre med sjimpansene. Så i løpet av seks millioner år har vi fått en sjel, i motsetning til apene.  Vil denne forskjell gjenfinnes i genene og kan disse sjelsgenene identifiseres? Så vidt jeg vet har ingen lett etter slike gener, noe som vel tyder på at ingen tror at slike gener finnes. Men dermed finnes det vel heller ingen anatomiske forskjeller mellom mennesker og sjimpanser som forklarer at mennesker har sjel. Da ligger det veldig nær å konkludere at heller ikke mennesket har sjel.

Ventetiden

Noe av det mest forvirrende ved kristendommer er å få klarhet i hva som skjer etter at vi dør.  I første omgang blir vi da enten brent eller begravet. Om vi kommer til himmelen eller ikke får vi ikke vite før på dommens dag. I to tusen år har de kristne forgjeves ventet på denne dagen, og det hviler nå et komikkens skjær over alle spådommer om dette tidspunktet, som aldri synes å slå til. Henvender vi oss til astronomene, hevder disse at jorden og solsystemet går under om rundt 6 milliarder år. Så mellom nå og 6 milliarder år kan altså dommedag oppstå. La oss ta litt forsiktig i og si dette vil skje om 65 millioner år. I løpet av et tilsvarende tidsrom har menneskene utviklet seg fra et spissmus-liknende vesen til mennesket av i dag. Hvordan menneskearten vil se ut om 65 millioner år er derfor nokså uklart, men at det har skjedd store forandringer er helt sikkert. Så på en mulig dommedag da, vil vi omgås med vesener som er veldig forskjellige fra oss. Og det vil også bli ufattelig mange av oss.  Så det blir vanskelig å finne igjen sine nærmeste venner og slektninger i myldret. Og hvordan kommer selve domsavsigelsen til å skje selv om dommedag kommer nokså snart? Det blir neppe slik mange kanskje forestiller seg at en og en blir kalt frem til Guds trone og får sin dom. Det vil ta for lang tid.

Men hva skjer i mellomtiden med sjelene? En gjetning vil være at de befinner seg i himmelen sammen med Gud og Jesus. Men siden det ikke har vært dommedag ennå, så vil vel de kristne måtte avfinne seg med å omgås både ateister, kriminelle og syndere generelt. Men siden disse sjelene er usynlige vil det vel ikke være noe sosialt samvær sjelene i mellom. Altså en dødsens kjedelig tilværelse, trolig vil de bare eksistere i en dvaletilstand. Dette må virke lite oppløftende for de kristne.  Og hvis dommedag aldri kommer, så er det for så vidt likegyldig om mennesker har en sjel eller ikke, noen ny tilværelse i himmelen vil da aldri kunne realiseres

 Hjernen og sjelen

  Det er tydeligvis hjernen vår som bestemmer egenskapene til sjelen. Sjelen er ikke den samme i de forskjellige livsfaser. Hos en nyfødt er sjelen noe analogt med et blankt ark. Deretter vil sjelen utvikle seg i takt med hjernen. Og blir en hjerne utsatt for en skade eller svulst, så vil dette kunne forandre hjernens virkemåte og dermed sjelen. Og vil den parallelle utviklingen av hjerne og sjel fortsette til mennesket dør? Det er vanskelig å tro noe annet. Men i så fall vil himmelen etter oppstandelsen bli befolket av en flokk halvdøde mennesker. For i dødsøyeblikket er jo de fleste mennesker i en nokså skrøpelig forfatning. Og de som dør av Alzheimer vil ikke kjenne igjen noen av sine slektninger. Hvilke gleder kan disse i så fall se frem til om de skulle være så heldige å komme til himmelen?

Konklusjon

Som vi ser, å tro på at mennesker ha en sjel er å be om problemer. Tar man bokstavelig det som de kristne tror på, og foretar resonnementer på basis av dette, så ender man opp i et uføre som blir mer og mer kaotisk desto dypere man trenger inn i problematikken.  Litt kortfattet kan vi trekke 4 konklusjoner som kommer litt på tvers av de kristnes egne oppfatninger og forhåpninger: 1) Det er ikke mulig å oppdage noen kvalitative forskjeller mellom mennesker og andre dyrearter som skulle tilsi at bare mennesker har sjel, 2) ideen med at sjelen ligger lagret i ventemodus i himmelen frem til oppstandelsens dag virker nokså absurd og ikke særlig troverdig, 3) desto lenger tid det går før dommedag inntreffer desto mer usannsynlig blir det at den noen gang kommer – til slutt er det mest logisk å gi opp troen på at den kommer og 4) det er vanskelig å tro at hvis sjelen reflekterer hjernes tilstand i ett og alt så lenge hjernen er i live, så går plutselig sjelen sine egne veier når hjernen dør – mest sannsynlig dør sjelen sammen med hjernen, og dermed er sjelen overflødiggjort.

Etter dette skulle det være mest nærliggende å anta at sjelen ikke finnes. Og dermed vil den guden som de kristne tror på komme i et nytt lys og miste sin status som gud for menneskene. Trolig eksisterer han ikke i det hele tatt. Og alle referanser til Gud i Bibelen må anses som fri diktning.

One thought on “Er sjelen en realitet?

  1. Tilbaketråkk: Om sjelen | John Einbu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s