Har Gud vært borte?

Det er nylig utgitt en bok med tittelen Gud er tilbake – Religionens rolle i fremtiden, med artikler av forskjellige kristne skribenter. Tittelen er interessant og avslører en erkjennelse i visse kristne kretser om at Gud har vært fraværende en stund, men at han nå er på vei tilbake. Den første delen av denne erkjennelse stemmer godt overens med hva ateister alltid har ment, bare med den lille tilføyelse at fraværet ikke bare har vart en stund men har vart fra tidenes morgen. Nå blir det spennende å se om Gud virkelig er på vei tilbake. Foreløpig er det ingen ting som tydet på det. Det er ikke registrert noen holdningsendring til religion i den siste tiden. Ingen store vekkelser i noen deler av landet er i alle fall blitt fanget opp av avisene. Og denne boken alene gjør neppe noe stort utslag, selv om den nok blir lest av enkelte tvilere. Så det er nok ønsketenkning som ligger bak valget av tittel. Det er noe i likhet med hva man har opplevd enkelte ganger i den nære fortid: ofte helt uten noen foranledning står en eller annen forkynner frem og erklærer at han i den siste tiden har oppdaget en sterk dragning til kirken og kristendommen i sin landsdel og at mange nå omvender seg til troen. Som regel hviler disse uttalelsene på et nokså spinkelt grunnlag og man hører sjelden noe mer om denne forventede vekkelsen.

     Men hva vil det si at en gud er tilbake hvis denne guden altså ikke finnes? Det betyr ikke at han behøver å være fysisk tilbake, det er nok at han er tilbake i menneskenes fantasiverden, det blir flere som tror på ham enn før. Men her tror jeg nok at disse kristne forfatterne blir skuffet. Avkristningen i Norge er nå kommet så langt at det neppe er mulig å reversere den. Vi vil nok også i tiden fremover oppleve at kirkene blir tommere og tommere og at færre og færre er i stand til å tro på at Gud finnes.

Omtrent samtidig med at denne boken kommer ut inviterer en gruppe kristenkonservative under ledelse av Bjarte Ystebø til Norges viktigste verdimønstring, en sammenkomst kalt Oslo symposium hvor de venter rundt 500 deltakere. Formålet er å stoppe avkristningen av Norge. Også denne gruppering innser altså at Gud er på vikende front og vil forsøke å gjøre noe med det. I den anledning benytter de seg av en spesiell retorikk. I stedet for å uttrykke bekymring for at Gud taper terreng i Norge noe som egentlig er deres hovedanliggende, så sier de at de er bekymret for at respekten for livet er i ferd med å gå tapt, noe de mener har større appell hos folk flest. Den situasjon disse kristenkonservative setter seg selv i, skyldes imidlertid at de oppfatter alt menneskeliv fra unnfangelsen til døden som hellig. Og her kommer de i konflikt med blant annet tilhengere av abort og eutanasi. Problemet er at det er ingen ting i vitenskapen som tilsier at det er noe hellig ved menneskelivet og folk flest har mer tiltro til vitenskapen enn til de kristne dogmene.

Hvordan skal de kristenkonservative komme ut av denne klemmen? Det blir ikke lett, og problemet er mye større enn de kristne kanskje er klar over. For de kristne skjønner ikke alltid hvorfor folk ikke lar seg overbevise av deres argumentasjon som etter deres mening er logisk uangripelige. Og i ett perspektiv kan det nok se ut som om de har rett i det. Men dette vil bare gjelde hvis deres premisser kan godtas og det er her det svikter. De kristnes argumentasjon vil alltid hvile på den forutsetning at Gud eksisterer. Og siden deres motdebattanter ikke alltid tror på det, så blir de kristnes konklusjoner ikke alltid godtatt, til stor skuffelse for de kristne. Det er noe forunderlig over debatter på TV og aviser om livssynsproblemer, i og med at det alltid blir underforstått at Gud eksisterer, selv om mange av debattantene ikke tror på det. Derfor får vi ofte noen merkelige skinndebatter hvor en kristen debattant legger frem sitt syn basert på at Gud eksisterer og at menneskeliv er hellig, men uten å gjøre dette eksplisitt. Deretter får vi et motinnlegg av en ikketroende, men uten at han/hun gjør oppmerksom på at han/hun ikke tror på Gud. Å finne frem til et felles standpunkt under slike omstendigheter er selvfølgelig helt umulig. Jeg tror mange slike debatter om livssyn og moral ville ha blitt mere konstruktive hvis alle partene på forhånd hadde gjort oppmerksom på i hvilken grad deres argumentasjon kommer til å være basert på at det finnes en Gud eller ikke.

Og nå ser vi hvor håpløs de kristenkonservatives situasjon er. All deres argumentasjon vil ikke ha noen vekt i et overveiende sekulært samfunn. Skal de få gjennomslag for sitt syn må de først overbevise folk flest om at Gud finnes og det blir vanskeligere og vanskeligere etter hvert som folkeopplysningen øker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s