Et brev til en muslimsk fundamentalist

En av de mest rabiate norske islamistene erklærte i en appell på Universitetsplassen i Oslo for noen år siden blant annet at homofile burde steines. Dette provoserer og man får lyst til å ta et oppgjør med slike mennesker og fortelle dem hvor tilbakestående de er. Nedenfor følger et åpent brev til denne mannen og hans likesinnede:

Du er trolig et menneske som ikke et eneste sekund i ditt liv har tvilt på at den muslimske guden finnes og at Muhammed var hans profet. Jeg vet du har gått på koranskole i Saudi-Arabia og det du lærte der har trolig bare styrket deg i den troen. Men i og med at du aldri har satt spørsmålstegn ved denne troen har du oppkastet deg til dommer over frafalne og homofile. I din tankeverden fortjener disse å bli hengt eller steinet til døde. Du tilhørere da samme mennesketype som Behring Breivik. Han var heller ikke i stand til å forestille seg at han kunne ta feil. Og du vet hvordan det gikk.

På koranskolen lærer man sikkert ikke så mye om hvordan verden fremstår i dag, men desto mer om hvordan verden så ut på Muhammeds tid. Det er merkelig at den guden som åpenbarte seg for Muhammed, og som altså skal være et vesen som er så enestående at det ikke er mulig for et menneske å tenke seg alle de egenskapene han har, ikke åpenbarte noe annet til sin profet enn hva som var kjent på profetens tid. Det virker på meg som om guden og Muhammed stod omtrent på samme nivå i kunnskap og kulturell utvikling. For eksempel den tåpelige regelen om at muslimer ikke kan spise svinekjøtt og bare kan spise kjøtt av dyr som er slaktet på en spesiell måte. Dette er ikke en regel som viser en gud som er høyt hevet over menneskene, det viser en gud som tenker slik som menneskene, med andre ord slik som Muhammed.

De kristne har det samme problemet. Jesus, som for de kristne er en gud, regnes som sådan å være allvitende. Men det er ingen ting som tyder på at han hadde kunnskaper om verden og naturen som lå langt over det som folk flest hadde på hans tid.  Tenk om han i det minste hadde åpenbart at jorden sirkulerer rundt solen og ikke omvendt. Da ville dagens ateister ha et problem. Og hva med opplysninger om hvordan verden ville utvikle seg? Den eneste spådommen som Jesus kom med om fremtiden var at dommedag skulle komme i generasjonen etter ham. Men denne spådommen slo jo feil.

Jeg vet ikke om du kjenner Darwins lære. Jeg vil tippe at du kjenner den, men ikke tror på den. Men utviklingslæren gjelder selv om man ikke tror på den, så det betyr ikke så mye hva en tror. Den moderne utviklingslære forteller at vi har arvet gener fra våre foreldre og at det er disse som i store trekk bestemmer hvordan vi tenker og handler. Det er også slik at det har foregått en sortering eller selektering av gener gjennom generasjoner og at de genene som har overlevd gjør at vi tenker og handler slik at vi gir oss selv de best mulige sjanser til å bringe våre gener videre til neste generasjon. Men for at våre gener skal overleve kreves det et gunstig samspill av mange ulike egenskaper.

Den av disse egenskapene som bidrar mest til opphavet av religioner er den egenskap at man har et sterkt medfødt behov for samhørighet med en gruppe. Og det er klart at å tilhøre en gruppe som tenker som en selv og har de samme interesser som en selv, har stor overlevelsesverdi. I kampsituasjoner, som menneskene ofte kommer opp i, kan det å ha mange meningsfeller ha avgjørende betydning for å overleve. Og nå ser vi hvorfor religioner har kommet inn i verden og hvorfor alle folkeslag har oppfunnet en religion som de tror på. Den valgte religion gir menneskene et tilbud om et fellesskap. Alle som tror på en eller flere guder som assosieres med en religion har en egenskap felles: de tror at disse gudene er på deres side, vil dem vel og hjelper dem i kampen mot deres fiender. Derfor er det viktig for de som tror på disse gudene å holde sammen. Derfor er religion det sterkeste bindemiddel menneskene i mellom, i alle fall i samfunn på et visst utviklingstrinn. Og dette, vel å merke, selv om disse gudene ikke finnes. Det er forresten ett av de største paradoksene i menneskenes utviklingshistorie at så mange religioner har oppstått uten at en eneste gud eksisterer. For uansett hvilken av de mange religioner som finnes i verden, som jeg nevner for deg, så vil du uten betenkning si at denne religionens guder finnes ikke. Med ett unntak: islam, Men er det ikke nokså ulogisk å tro at guden i den religionen du tilfeldigvis er født inn i skulle eksistere og ingen andre. Og hvis guder ikke eksisterer, så er det ingen grunn til å beholde religionene.

For å overleve i kampen for tilværelsen, dvs. for å oppnå at ens gener blir ført videre til neste generasjon, er det ikke nok å tilhøre et fellesskap, man må også velge riktige strategier innenfor dette fellesskapet. Å skaffe seg venner er viktig, men man kan også øke sine overlevelsesmuligheter hvis man kan hindre ens fiender å overleve. Og her kommer enkelte religioner en i møte. At islam har slått så godt an og fått så stor utbredelse skyldes nok ikke først og fremst dens løfte om paradis og evig liv, men heller at den tillater de troende å drepe sine fiender. Det kan da se ut som om du er heldig som er født inn i en religion hvor man kan agitere for å gi homofile og frafalne dødsstraff. Men du har i så fall valgt galt land, for i Norge oppnår du jo ikke dette. Og dette trigger også et spørsmål: Er det ikke merkelig at guden din, som hater homofile og frafalne og ønsker disse drept, ikke selv bidrar til disse drapene? Hadde det ikke vært mest naturlig og logisk at denne guden som i din tankeverden er så høyt hevet over menneskene, gjorde denne jobben selv. Istedenfor å overlate dette til sine tilhengere. Dette passer godt inn i det bildet som de fleste opplyste mennesker burde ha oppdaget for lenge siden: i historiske tid er det ikke kjent et eneste tilfelle hvor guden din har foretatt seg noe som utvetydig viser at han eksisterer. Hvordan kan intelligente mennesker tro at et vesen som aldri manifesterer seg eksisterer? Du har trolig aldri stilt spørsmålet: hvorfor dreper ikke Allah selv sine fiender? Og dette viser etter min mening at du selv egentlig ikke tror at Allah eksisterer.

Du avslører også på andre måter at du innerst inne ikke tror på din egen religion og din egen gud. For hvis du trodde at Allah fantes, så ville du leve i forvisning om at alle som faller fra troen ender i helvete og får den verste straff som tenkes kan. Og du ville da ikke føle noe hat mot den frafalne, for du ville vite at han får den straffen han fortjener av guden din. Han trenger ikke noe ytterligere straff. Og i stedet for å hate ham, så vil du gå og glede deg over den straffen han får i det hinsidige. Så det er fordi du egentlig ikke tror på dette at du ønsker den frafalne skal bli straffet her og nå. Men dette viser at du og dine likesinnede bruker religionen og din gud bare som et middel til å opprettholde og styrke et fellesskap som hviler på en tro uten noe grunnlag i virkeligheten.

Til slutt vil jeg si jeg er glad jeg ikke er muslim. Å bli stilt i utsikt å møte deg i Paradis etter at jeg er død, en mann som gleder seg over å se andre lider til de dør ved steining, frister ikke. Heller ikke ville jeg se frem til å møte guden din med sine mange særegenheter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s