Kritisk lys på påskebudskape­­t

 

Kan vi stole blindt på alt som står i Bibelen? Kristen tradisjon vil ha det til at alt som står i Bibelen riktignok er skrevet av mennesker, men at disse er blitt fortalt av Gud hva de skal skrive. Bibelen er altså etter denne tradisjon skrevet med påholden penn. Men hvor sannsynlig er dette? Vel, for det første er det jo høyst usikkert om Gud virkelig eksisterer. Etter hvert som den generelle folkeopplysningen øker, er det jo flere og flere som tviler på det. Og hvis disse tvilerne har rett, så faller jo spørsmålet bort av seg selv. Men hva skal de mene de som fremdeles tror på Gud? Også de bør stille seg litt kritisk. De bør for det første være klar over at det var et veldig lettvint retorisk triks av kirkefedrene en gang i tiden å hevde at Bibelen er inspirert av Gud. Dermed gjorde de Bibelen immun mot kritikk. Siden Gud gikk god for alt som står i Bibelen og siden Gud er ufeilbarlig, så kan det ikke settes spørsmålstegn ved noe som står der.

Men hvis Gud finnes, så er selvfølgelig alt mulig, man kan da ikke da avvise muligheten for at Bibelen er skrevet etter diktat fra Gud. Imidlertid, hvis Bibelen er åpenbaringer fra en ufeilbarlig Gud, må vel dette kunne bekreftes ved at visse kvalitetskrav er oppfylt. Man bør blant annet kunne vente at den ikke inneholder selvmotsigelser eller andre logiske brister. Men Bibelen tilfredsstiller ikke dette kravet. For eksempel inneholder Mosebøkene to nokså ulike skapelsesberetninger. Og disse to beretninger harmoniserer ikke med hverandre. De kan ikke begge være sanne etter moderne tenkemåte. Og i Det nye testamente er Lukas` og Matteus` fødselshistorier helt ulike. Hos Matteus tyder alt på at Josef og Maria var bosatt i Betlehem, mens de hos Lukas bor i Nasaret. Hos Matteus skjedde fødselen i et herberge, mens den hos Lukas skjedde i en stall. Og hos Matteus var det tre vise menn som oppsøkte Jesus etter fødselen, mens det hos Lukas var det tre gjetere.

 Bibelen er ikke åpenbaringer

Flere holdepunkter skulle være unødvendig for å overbevise oss om at Bibelen med overveiende sannsynlighet er forfattet og skrevet av mennesker. Men dermed er det ikke sikkert at begivenheter hendte akkurat slik som beskrevet. Forfatterne kunne benytte seg av en kunstnerisk frihet til å pynte på beskrivelsen slik at den støtter opp om en forståelsesramme som de ønsket å fremme, men som ikke nødvendigvis er den korrekte. Derfor må det være legitimt å sette kritisk søkelys på bibelske skriftsteder.

 Hva skjedde da Jesus ble korsfestet?

Nå er påsken her og påskebudskapet i Det nye testamente vil bli forkynt i kirker og kristelig forsamlinger. Vi skal nå ta for oss det som fortelles om Jesu korsfestelse og oppstandelse i DNT, og forsøke å avgjøre hvor mye av dette samsvarer med virkeligheten og hvor mye er oppdiktet. Hva var det som virkelig skjedde?

Det er ingen ting i evangeliene som tyder på at apostlene var til stede under korsfestelsen på Golgata.  Og de romerske soldatene ønsket neppe at venner og slektninger av de dømte skulle flokke seg rundt korsene. Men hvem var det da som fanget opp samtalen mellom Jesus og den ene røveren, hvor blant annet Jesus lover at røveren skal bli med ham til Paradiset den dagen. Det var neppe de romerske soldatene som trolig ikke forsto arameisk. Så dette er nok en oppdiktet samtale. Det er for øvrig en del forvirrende ting omkring dette skriftstedet. En kristen som tror på denne samtalen, hva vil han kunne trekke av slutninger om muligheten til å bli frelst? Han vil, hvis han reflekterer over det, ikke helt skjønne logikken til denne guden han tror på. Hvorfor skulle denne røveren som trolig ikke var mors beste barn komme til himmelen? Han vil også kunne oppfatte Jesu beslutning i denne saken som en impulsiv handling. Og er det guder verdig å være impulsive? Og i følge norsk liturgi, så dro ikke Jesus til Paradiset den dagen, han for ned til dødsriket som vel ikke er det samme. Så her er det en brist i logikken. Men egentlig dro han vel heller ikke ned i dødsriket, han ble vel tatt ned av korset og lagt i et gravkammer. Nei, vil nok den troende leser si: legemet ble nok lagt i graven, men sjelen for midlertidig ned til dødsriket eller til himmelen. Men da blir det noe annet som skurrer. Da Jesus førti dager etter oppstandelsen for opp til himmelen i påsyn av apostlene, var det hele mennesket Jesus, både kropp og sjel som steg opp og ble borte i skyene. Denne gangen var det ikke bare sjelen. Så her er det full forvirring.

Det er heller ingen ting som tyder på at Jesus av sine disipler ble regnet som guddommelig før han ble korsfestet. Derfor må det ha kommet som en overraskelse at noen av disiplene mente å ha sett Jesus i live etter at han ble gravlagt. Det er ingen grunn til å tvile på at Josef fra Aramitea i første omgang fikk lov til å ta Jesus ned fra korset å legge han i en grav han hadde forberedt for seg selv. Hvis det da viste seg at Jesus fremdeles var i live, så kan man tenke seg at den samme Josef holdt dette skjult, men kom tilbake om natten for å hente Jesus hjem til seg. Dette virker imidlertid ikke sannsynlig fordi han da neppe ville være så skjødesløs at han glemte å legge steinen tilbake på plass foran graven. For han var vel ikke interessert i at romerne skulle oppdage at han hadde fjernet Jesus. Dessuten hvis Jesus overlevde korsfestelsen, så ville han i de første dagene etterpå være i en nokså skrøpelig helsemessig forfatning og ha ulidelige smerter i føttene og hendene og ville derfor neppe være i stand til gå sammen med to av sine disipler til Emmaus samme dagen som han stod opp, slik det står i DNT. Så vi må se bort fra den muligheten at han overlevde.

Et nytt forsøk på en forklaring

Ett av nøkkelspørsmålene i denne fortellingen er hvorfor stenen ikke var lagt tilbake over graven etter at Jesus var fjernet. De som fjernet Jesus må ha ønsket at det skulle bli kjent at Jesus var borte. Så det kunne neppe vært Josef eller disiplene som fjernet Jesus. Men hvem var det da?

I år 2010 ble Osama bin Laden drept og hans lik ble senket i havet. Samme år ble Ghadaffi drept og gravlagt på et ukjent sted i den libyske ørken. På denne måten ønsket man å hindre at deres tilhengere skulle ha et gravsted å valfarte til. Kan det tenkes at romerne tenkte på samme måten og i det skjulte fjernet Jesus fra det opprinnelige gravstedet og begrov ham på et annet ukjent sted? I så fall får mye sin naturlige forklaring. Det forklarer blant annet hvorfor steinen lå ved siden av graven. Romerne ønsket at alle skulle se at Jesus ikke var der lenger. Det skulle ikke bli noe fremtidig valfartssted for hans tilhengere. Så da Maria Magdalena kom til graven oppdaget hun at den var tom. Dermed spredte ryktet seg om at Jesus var stått opp fra det døde. Dette må ha ført til en mengde spekulasjoner, og noen fant på historier om at Jesus viste seg for sine disipler. Noen av disse historiene ble nedtegnet i DNT i litt ulike versjoner. Men noen av disse historiene er ikke særlig troverdige for det er ikke lett å tro at Jesus slo følge med noen disipler til Emmaus, men at det var først på slutten av reisen at de kjente ham igjen. Jesus skulle også ha vist seg for disiplene på et senere tidspunkt. Men da var det ingen av disiplene som kjente ham igjen. Med andre ord, den mannen som utga seg for å være Jesus hadde ikke ansiktstrekkene til Jesus. Men de ble overbevist om at det var ham da han viste dem sårene i hånden og på kroppen. Det er utrolig at de kristne har trodd på denne historien i 2000 år og fremdeles tror på den.. Og et annet svakt punkt i disse overleveringene er jo at ikke et ord blir nevnt om hvor Jesus befant seg i de dagene han ikke viste seg for disiplene. Men det var ganske smart av opphavsmennene til disse historiene å la Jesus stige opp til himmelen etter 40 dager. Det ville være problematisk å opprettholde dette spillet noe særlig lenger før folk flest gjennomskuet det. Det er også forunderlig at Markus i sitt evangelium ikke med et ord nevner at Jesus viste seg for sine disipler etter at han ble korsfestet.  Enten hadde ingen fortalt ham om det eller så trodde han ikke på det. En tredje mulighet kan være at siste delen av evangeliet er gått tapt.

At en engel viste seg for Maria Magdalena øker ikke troverdigheten. Engler er greie å ty til for bibelske forfattere når ett eller annet overnaturlig skal forklares.

7 thoughts on “Kritisk lys på påskebudskape­­t

  1. Skal du kritisere en tekst, så bør du få detaljene i teksten riktig før du begynner å kritisere. F.eks, sitat: «Og hos Matteus var det tre vise menn som oppsøkte Jesus etter fødselen,» sitat slutt. Og hvor i Bibelen står det noe om tre vise menn?

    Bibelekstene er lett tilgjengelige på nett, f.eks i Nettbibelen på bibel.no, så man kan lett sjekke dem før man kritiserer.

    Kjell Ingvaldsen

  2. Jeg vet ikke hvilken bibeloversettelse du holder deg til. Det jeg vet om disse vis-mennene er at i den greske grunnteksen til Matteusevangeliet kap. 2, så brukes ordet magoi, magere, og at dette som regel blir oversatt med vismenn. Jeg trpor at alle som har fullført norsk folkeskole kjenner til de tre vise menn fra Østerland.
    John Einbu

    • Ja, vismennene besøkte den daværende byggmesterforlovedens og lausungen hennes, men antallet, tre, står absolutt ingen steder.

      Kjell Ingvaldsen

  3. … forts.
    Avsnittet fra bloggforfatteren som jeg ser på er fortsatt: «Man bør blant annet kunne vente at den [Bibelen] ikke inneholder selvmotsigelser eller andre logiske brister. Men Bibelen tilfredsstiller ikke dette kravet. For eksempel inneholder Mosebøkene to nokså ulike skapelsesberetninger. Og disse to beretninger harmoniserer ikke med hverandre. De kan ikke begge være sanne etter moderne tenkemåte. Og i Det nye testamente er Lukas` og Matteus` fødselshistorier helt ulike. Hos Matteus tyder alt på at Josef og Maria var bosatt i Betlehem, mens de hos Lukas bor i Nasaret. Hos Matteus skjedde fødselen i et herberge, mens den hos Lukas skjedde i en stall. Og hos Matteus var det tre vise menn som oppsøkte Jesus etter fødselen, mens det hos Lukas var det tre gjetere.»

    De fire setningene om fødselshistoriene har jeg argumentert mot relativt grundig over 2. april. Nå ser jeg på de tre setningene om skapelsesberetningene.

    Det skrives over at de to beretningene ikke begge kan være sanne etter moderne tenkemåte. Nettopp. Moderne, vestlig tenkemåte. Å forsøke å forstå hvordan teksten ble oppfattet på den tiden, og der den ble skrevet, tar jeg som selvsagt.

    En moderne og vestlig skribent ville nok gjerne blande de to fortellingene for å få én versjon. Og man kan spørre hvorfor det ikke ble gjort da. At en «blandet» moderne, vestlig versjon også ville vært i strengt kronologisk rekkefølge er vel nærmest underforstått. La oss ta en titt på strukturen i 1. Mosebok 1.

    Det vi da ser er at det som skjer dag 1 gjentas dag 4 og samtidig som perspektivet er et litt annet og det legges til detaljer. Det samme gjelder for dag 2 og 5, og for dag 3 og 6.

    Dag 1: Lyset blir skapt. – Dag 4: Sola og månen blir skapt.
    Dag 2: Sjø og himmel blir skapt. – Dag 5: Sjødyr og fugler blir skapt.
    Dag 3: Tørt land kommer frem. – Dag 6: Landdyr og mennesker blir skapt.

    Vi ser her et eksempel på en grunnleggende «teknikk» i den tids litteratur: Repetisjon og balanse. Viktige ting gjentas, kanskje fra en litt annen synsvinkel, for å få frem nyanser og balansere ut det første. I det gamle testamente ser vi dette både i poesi og i prosa. Og vi ser det til dels også i dagens orientale kommunikasjonsstil, for eksempel: En orientalsk samtale kan illustreres med en strek som, når man kommer til noe viktig, gjør en loop der man gjentar det viktige med andre ord og kanskje fra en annen vinkel, før man fortsetter.

    Målet er både å understreke viktigheten og å få frem et bredere perspektiv.

    Å tenke at 1. Mosebok 1 er en strengt kronologisk fortelling over seks dager er altså å legge en fremmed standard på denne litteraturen. I tillegg er det vel sunn fornuft å hevde at dersom man sier at de den gang virkelig trodde at det var en strengt kronologisk fremstilling over seks dager, sier man samtidig at de var temmelig dumme. Det er jeg kort sagt overbevist om at de ikke var.

    Så ser vi litt på neste skapelsesberetning, 1. Mosebok 2. Den har både et smalere fokus og en annen innfallsvinkel. Sammenlignet med den første beretningen går man på sett og vis inn i deler av det som i den første er dag 6, om mennesket. Utgangspunktet for fortellingen er i alle fall mennesket. Synsvinkel er en annen, og det er flere detaljer – i kjent stil, holdt jeg på å si.

    Målet er selvsagt fortsatt å understreke viktigheten, og å få frem et bredere perspektiv. Og til sammen blir også de to beretningene rikere: Er Gud opphøyd eller mer nærværende, for eksempel.

    Det er selvsagt mye mer å si rundt dette temaet. F.eks. JEPD-teorien for de spesielt interesserte. Men jeg har sikkert allerede sagt mer enn nok.

    KONKLUSJON: Et par lettvinte, og dessverre alt for kjente og vanlige, selvfølgeligheter om hvorfor Bibelen inneholder logiske brister er med dette tilbakevist. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan være andre logiske brister som kan være reelle. Men i denne sammenheng har jeg altså funnet de logiske bristene hos bloggforfatteren.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s