Kan Guds eksistens bevises?

Mange kristne tenkere har gjennom tidene forsøkt ved ren logikk å bevise at den kristne guden må eksistere. Noen av disse bevisene har aktualitet den dag i dag og dukker opp en gang i blant i forskjellige sammenhenger og både i kristne og i ateistiske tekster. I dette essayet skal vi ta for oss to av disse bevisene.

Det kosmologiske beviset

Dette beviset sier at i begynnelsen fantes ingen fysiske ting. Men siden fysiske ting eksisterer nå, må det være noe ”ikke-fysisk” som har skapt det. Altså Gud. Men om man da spør om ikke dette også vil gjelde Gud, så får man som svar at Gud alltid har eksistert. Beviset forutsetter altså at fysiske ting ikke kan ha eksistert fra evig tid. Men dette har man ingen dekning for, fysiske ting kan like gjerne som Gud ha eksistert fra evig tid. For et menneske uten forutinntatt oppfatninger er det like lett å tenke seg det ene som det andre. Det er bare troende som er fiksert på Bibelens skapelsesberetning som ikke klarer det. Et annet aspekt ved beviset er at slutningen heller ikke står til troende. Man slutter at det som må ha skapt den fysiske verden må være den kristne guden. Men det har man ingen rett til å ta for gitt. Det kan like gjerne være andre guder, eller det kan være noe helt annet. Alice Bailey snakker for eksempel om syv stråler, som synes å ha noen av de samme egenskaper som guder. Det er altså to alvorlige svakheter ved beviset. Det ene er at man gjør en antagelse som ikke med nødvendighet er riktig og man trekker en slutning som ikke med nødvendighet er riktig. Et bevis med så store mangler må forkastes.

Det kosmologiske beviset starter altså med den observasjon at enhver hendelse har en årsak. Men årsaken til hendelsen må selv ha en årsak. Og slik kan man fortsette bakover. Men en slik årsak-virkningskjede kan ikke fortsette i det uendelige, det må finnes en første årsak. Og denne første årsaken må med nødvendighet være Gud.

At man må være varsom med slike årsak-virkningskjeder, skal vi se ved å gjøre to resonnementer. Først starter vi med den observasjon at ethvert menneske har to foreldre (kloning ser vi bort fra). Men hver av disse foreldrene må igjen ha hatt to foreldre. Og slik kan man fortsette bakover. Men denne regressen kan ikke fortsette i det uendelig. Derfor må det finnes et første foreldrepar, en kvinne og en mann, og dette paret må være skapt av Gud. Før Darwins tid ville dette resonnementet ha overbevisningskraft.  Men i dag vet vi at slutningen er feil. Vi kommer aldri til den første mann og den første kvinne uansett hvor langt tilbake i tiden vi går, vi finner bare stadig mer primitive mennesker som etter hvert likner mer og mer på dagens aper, og går vi enda lenger tilbake finner vi at vi stammer fra et spissmusliknende dyr for ca. 65 millioner år siden.

I det neste resonnementet starter vi med en eller annen fysisk hendelse, stor eller liten. Vi kjenner alle uttrykket ”liten tue kan velte stort lass”, som sier at selv store hendelser kan ha små årsaker. Ja, i moderne kaosteori ser man uttalelser som påstår at en sommerfugls flagring med vingene i Amazonas-jungelen prinsipielt kan avstedkomme en hurricane i Florida. La oss si at den hendelsen vi startet med gradvis fikk mer og mer ubetydelige årsaker og at den siste årsaken var en partikkel som ble sendt ut fra et radioaktivt stoff, for eksempel fra et radiumatom. Nå mener vitenskapen at det ikke er mulig å påvise noen årsak til at partikler blir sent ut fra radioaktive stoffer, det skjer helt tilfeldig. Så dermed står vi overfor en årsak-virkningskjede som ikke har en første årsak.

Det ontologiske beviset

Varianten av dette beviset som vi  her skal se på, går i korthet ut på at siden Gud er fullkommen, så må han også eksistere. Det var skolastikeren Anselm av Canterbury fra omkring 1070 som først utformet beviset.

I sitt bevis gjør Anselm to forutsetninger: han forutsetter (1) at man ikke kan være sikker på at Gud eksisterer, og (2) at man kan være sikker på at guder er fullkomne. Men det er vanskelig å forstå hvorfor man kan være helt sikker på det andre punktet hvis man ikke kan være sikker på det første. At det i begrepet om Gud ligger at han er fullkommen er jo bare noe menneskene har funnet på.

Anselm har i sitt bevis benyttet hva man kan kalle en slags overrumplingstaktikk. Siden han føler behov for dette beviset, må det ha vært enkelte på hans tid som reiste tvil om Gud virkelig eksisterte. Altså nyttet det ikke bare å legge fram som en påstand at Gud eksisterer. Derimot var det kanskje ingen på hans tid som hadde reist tvil om Guds fullkommenhet (og det er det vel ikke så mange i dag som gjør heller). Men dette utnytter Anselm: han tar utgangspunkt i noe som ingen reiser tvil om og beviser noe annet som det er tvil om. Men logisk sett er det ingen grunn til å tro mer på at guder er fullkomne enn at de eksisterer. Og at guder i menneskenes forestillingsverden ikke med nødvendighet må være fullkomne har vi mange eksempler på fra religionshistorien. Antikkens greske guder hadde mange menneskelig egenskaper som ikke var forenlige med fullkommenhet og for eksempel Zarathustras hovedgud Ahura Mazdah kjempet en kontinuerlig kamp mot onde krefter og var således ikke allmektig.

En annen tvilsom side ved Anselms bevis er at det finnes mange folkegrupper som både tror på en eneste gud og som også tror at denne guden er fullkommen på alle måter. Men hvis Anselms resonnement må godtas som bevis for at den kristne guden eksisterer, så må tilsvarende resonnementer kunne anføres som bevis for at de gudene disse folkegruppene tror på også eksisterer. Og dette bør vel gjøre de som fremdeles tror på Anselms bevis litt betenkt.

Anselms bevis påstår altså at om en folkegruppe er overbevist om at den guden de tror på er fullkommen, så eksisterer denne guden som en konsekvens av denne overbevisning. Med denne tolkning har ikke dette beviset særlig troverdighet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s