Gåten om menneskets intelligens

Jeg tror det er gjengs oppfatning blant evolusjonsbiologer at om menneskeheten av en eller annen grunn skulle bli utryddet på planeten Jorden, så ville en eller annen dyreart i løpet av noen millioner år oppnå et intelligensnivå på høyde med det som menneskene har nå. Vi skal nå se at dette ikke er så helt opplagt..

Utvikling av intelligens
For rundt seks millioner år siden skilte menneskene og sjimpansene lag. Før det var vi samme dyreart. Så det tok altså bare seks millioner år fra å ha ape-intelligens og til å nå opp til det intelligensnivået vi har nå. En dyreart med en hjernevekt på rundt 400 gram kan altså utvikle seg til en dyreart med en hjernevekt på rundt 1300 gram på seks millioner år. Hva er så problemet? Problemet er at hvis det er så enkelt at en hvilken som helst dyreart med 400 gram hjernevekt kan nå vårt intelligensnivå på 6 millioner år, hvorfor har da ikke sjimpanser, orangutanger og gorillaer oppnådd samme intelligens som oss i den samme perioden? De er egentlig ikke blitt så mye mer intelligente på denne tiden. Svaret må være at det å oppnå menneskeintelligens ikke bare er et spørsmål om tid. Tydeligvis skal det noe mere til. Ett eller annet må ha skjedd med menneskearten som gjorde at vi fikk en sterk akselerasjon i intelligens, noe som ikke skjedde hos våre nærmeste slektninger i dyreriket. Og hva dette er, er et mysterium (selv om ikke alle oppfatter det slik). At genmutasjoner var en nødvendig forutsetning er helt klart, men hva var det som ga støtet til og som favoriserte disse mutasjonene?  Det skal vi prøve å finne ut av. Men først skal vi se på saken fra et noe videre perspektiv.

Som kjent forsvant dinosaurene for ca. 65 millioner år siden, sannsynligvis etter et meteornedslag på Yuacatán-halvøya i Mexicogulfen. På den tiden levde et pattedyr på størrelsen med et ekorn, en trespissmus, som man tror ga opphavet til alle nålevende primater, dvs. til lemurer, loriser, tarsier, vestaper, den gamle verdens aper, gibboner, orangutanger, gorillaer, sjimpanser og mennesker.  Hjernen til denne spissmusen vil man tro hadde samme størrelse som hjernen til dagens ekorn. Men det betyr at i løpet av 65 millioner år kan en hjerne kanskje litt større enn en ert, utvikle seg til det som i dag er en menneskehjerne med en vekt på ca. 1300 gram. Altså, samtidig med oss lever det i dag rundt 400 primatarter med samme stamfar som oss. Hvorfor var det bare oss som ble tilgodesett med en hjerne med vår intelligens? Uansett hva svaret på dette spørsmålet er, så kan det tyde på at muligheten for å utvikle menneskeliknende intelligens kan være ganske liten selv over et tidsrom på flere titalls millioner år. Hadde den lille flokken av tidlig homo sapiens, dvs. av våre forfedre, som en gang levde i et begrenset område i Afrika, av en eller annen grunn dødd ut, så hadde trolig ikke planeten Jorden hatt vesener med menneskeliknende intelligens i dag. Og kanskje ville planeten aldri få det heller.

Men vi kan gå ennå lenger tilbake i tiden. På vår planet er det nå gått 600 millioner år etter den kambriske revolusjonen som skapte grunnlaget for alt liv på jorden i dag (og da var planeten 4 milliardeder år). Noen hundre millioner år etter det oppstod de første reptilene. For rundt 250 millioner år siden skjedde en verdensomspennende katastrofe på Jorden som utraderte ca. 70 % av alle landlevende dyr den gangen. Etter dette startet Trias-perioden med noen reptiler som overlevde og på slutten av denne perioden dukket dinosaurene opp som etterkommere av disse. Disse reptilene hadde trolig ikke mindre intelligens enn vår ekornliknende forfader, så potensielt, hvis betingelsene noen steder var de samme den gangen som på Jorden de siste 65 millioner år, kunne det ha oppstått dyr med menneskeliknende intelligens flere ganger etter dette, siden det tydeligvis holder med 65 millioner år. Men dette skjedde ikke. Så igjen: det er tydeligvis ikke bare et spørsmål om tid for å oppnå høyere intelligens.

Intelligens i verdensrommet ellers
De som forsker på eksoplaneter, dvs. planeter i andre solsystemer, forsøker å beregne sannsynligheten for intelligent liv på planeter utenfor solsystemet. Spesielt er de interessert i å få vite hvor sannsynlig det er at det finnes vesener der ute som for eksempel kan komme på besøk til oss i romskip. De regner det som sikkert at det finnes planeter med omtrent de samme livsbetingelser som vi har på vår planet. De regner det som like sikkert at det oppstår liv på slike planeter og at det før eller senere oppstår vesener som er intelligente nok til å bygge romskip.  Men på vår planet tok det 600 millioner år fra det første liv ble dannet og til et vesen oppstod som kunne skape et romskip. Selvfølgelig kan det synes lite i forhold til en planets totale levetid som gjerne kan være 10 milliarder år. Men masseutryddelse av livsformer på Jorden (istider, vulkanutbrudd, meteornedslag, gammaglimt) kan forekomme med rundt noen titalls millioner års mellomrom og stoppe eventuelle tilløp til intelligent liv. Så jeg vil være litt nøktern i min støtte til en spådom om intelligent liv på andre planeter.

Noen vil kanskje si at for å kunne konstruere et romskip må man ha hender og fingrer, kanskje kreves det et tidsrom på en halv milliard år for å utvikle slike. Men mange dinosaurarter hadde også hender og fingrer, blant annet hadde Tyrrannosaurus Rex det. Så det er ikke slik at så fort en art får hender og fingrer, så vil det automatisk oppstå intelligens.

En mulig løsning på gåten
Flere hundre primatarter utviklet seg altså parallelt i løpet av 65 millioner år, men kun en art fikk høyere intelligens, mennesket. Ett eller annet spesielt og sjeldent må ha vederfaret denne arten på de siste seks millioner årene som førte til denne revolusjonære utviklingen. En lettvint forklaring vil være å si at en kombinasjon av en rekke mutasjoner i menneskenes genutrustning var skyld i dette. Men dette er ikke tilstrekkelig. Det må også ha oppstått et seleksjonspress som favoriserte disse mutasjonene. Og hva dette seleksjonspresset var, er det store spørsmålet. Det er neppe spesielle biotoper, klima eller konkurrerende arter som utgjorde dette presset. Faktisk tror jeg ikke det var eksterne faktorer som førte til denne utviklingen i det hele tatt. Jeg tror dette presset kan tilbakeføres til menneskene selv eller til relasjoner mellom menneskene. For menneskene har to egenskaper som de er nokså alene om. For det første kan de kommunisere med hverandre med språk. Dermed kan de utveksle konkurrerende tanker og ideer og i slike konkurranser vil de mest intelligente vinne og få et overtak. For det andre har menneskene en sterk tendens til å drepe hverandre. Kanskje har det vært slik gjennom disse seks millioner år at de med over gjennomsnittlig intelligens hadde lettere for å unngå å bli drept av sine artsfrender enn de med under middels intelligens. Og selv om det i hver generasjon er mange med lav intelligens som overlever, så kan summen av små favoriseringer i hver generasjon over seks millioner år gjøre et stort utsalg. Og vi har altså fått en hjernevekt på rundt 1300 gram.

Det er ikke bare under kriger menneskene dreper hverandre, de dreper hverandre i konkurranser om makt og innflytelse. Og de dreper slike som tenker annerledes enn de selv, som tilhører andre stammer og i det hele tatt slike som de ikke liker. I Venezuela, for eksempel, drepes nå i gjennomsnitt over 50 mennesker om dagen. Og i historisk tid har det dukket opp opp guder som bifaller at mennesker dreper artsfrender. Det er ganske interessant å legge merke til hvilke guder som har flest tilhengere i dag. Våre norrøne guder oppmuntret ikke til drap. Det gjorde heller ikke de greske guder. Dette kan være en medvirkende årsak til at disse religionene ble utkonkurrert. Men den kristne og den muslimske guden har fiender blant menneskene, nemlig de som ikke tror på dem (men også for eksempel leger som foretar abort), og disse, mener mange, er det en velgjerning å drepe. De kristne oppfant også hekser og dette ga dem anledning til å drepe en rekke kvinner man av en eller grunn hadde i mot.

En tredje ting vi og våre forfedre er alene om i dyreverdenen er å gjøre bruk av ild ved tilberedning av mat.  Noen mener at vi ikke kunne få i oss den mengde proteiner som kreves for å bygge opp vår store hjerne, hvis vi bare skulle leve på rått kjøtt. Så oppdagelsen og nyttiggjøringen av ild har kanskje også medvirket til vår høye intelligens.

Nå er det nok ikke riktig å si at vi som lever i dag har overlevd fordi våre forfedre var flinke til å drepe andre, men det vi kanskje kan si er at vi har overlevd fordi våre forfedre var flinke til å unngå å bli drept av våre medmennesker. For til det kreves det intelligens.

Så for at noen av de andre primatene noen gang skal nå opp på vårt intelligensnivå må de trolig: 1) kunne gjøre bruk av ild, 2) utvikle språk og 3) bli mere disponerte til å drepe hverandre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s