Om Judasfortellingen

Ingen av evangelistene var objektive historiefortellere. Deres mål var ikke å finne sannheten, men å overbevise leseren om at Jesus var guddommelig. Mange moderne religionshistorikere søker derimot sannheten, selv om resultatet noen ganger kan være kompromitterende for deres kristne tro. Blant disse er det stort sett enighet om at Jesus ikke var født i Betlehem, og at evangelistene visste det. Men da vil noen kunne spørre: hvorfor skulle de finne på å si at han var født i Betlehem, hvis han ikke var det? Det var vel ikke noen grunn til å dikte opp det. Men dette har moderne teologer svar på. Det viser seg gjentatte ganger at evangelistene utnytter profetier i Det gamle testamente for å overbevise leserne om at Jesus var den ventede Messias. Og en av spådommene i den jødiske bibel sier at en konge skal bli født i Betlehem. I alle fall en av evangelistene (Lukas) falt for fristelsen til å utnytte dette. Men når evangelistene går så langt i sin omgang med sannheten, så bør vi kunne stille spørsmål om sannhetsverdien til alt som blir sagt i Det nye testamente.

Ingen av evangelistene var blant disiplene til Jesus. Og det skaper mer usikkerhet. De opplysningene de hadde om Jesus kom fra andre – men hvem var så disse andre? Det verserte sikkert mange historier om Jesus i årene etter at han var død, noen holdt seg nok til sannheten, mens andre kunne være oppblandet med fantasier. Og på samme måte som det i dag lanseres konspirasjonsteorier når store dramatiske ting skjer rundt omkring i verden, så kunne vel også det forekomme på Jesu tid, Det var da naturlig for evangelistene, slik det er naturlig for mennesker i dag som propaganderer for en eller annen hjertesak, å feste mest lit til opplysninger som fremmer deres sak best mulig. Og igjen kan da sannheten ha blitt ofret.

La oss se på fortellingen om Judas. Kan vi her stå overfor en konspirasjonsteori? Det som skjedde dagen før Jesus ble korsfestet var i korte trekk at kan red inn i Jerusalem på ryggen av et esel og ble hyllet av sine tilhengere. Deretter talte han til folket og om kvelden spiste han det siste kveldsmåltidet med kun disiplene rundt seg. Til slutt samlet alle seg i Getsemanehagen. Da dukker noen romerske soldater opp for å bringe Jesus inn til avhør. Men de vet ikke hvem Jesus er. Da går Judas bort til Jesus og gir ham et kyss. Dermed har han røpet hvem Jesus var og han blir ført bort av soldatene. Og de betaler Judas 30 sølvpenger for det han gjorde.

Her er det mye å sette spørsmål ved. Hvis Jesus hadde så mange tilhengere i Jerusalem som mottakelsen tyder på, så virker det ikke særlig sannsynlig at han endte dagen alene sammen med disiplene i en avsidesliggende hage. Man skulle tro at det var mer sannsynlig at han avsluttet dagen med et besøk hos en av sine mange venner. Men dette passet ikke inn i opplegget for evangelistene, de måtte finne på et scenario hvor det var lettere å overbevise leseren om at Judas virkelig forrådte Jesus. Det ville ikke være like lett hvis det skjedde i et godt opplyst privat hjem. Det måtte skje i mørket i et uteområde.

Det neste spørsmålet er hvorfor det var så vanskelig å få identifisert Jesus. Han var tydeligvis godt kjent i Jerusalem, så svært mange må ha kjent ansiktet hans. Så at det var nødvendig å betale noen 30 sølvpenger for å identifisere ham virker merkelig. Det var sikkert mange av hans jødiske motstandere som ville kunne gjøre dette gratis. Og soldatene kunne vel ha stått litt skjult i bakgrunnen og observert før de grep inn, trolig ville da Jesus avsløre seg selv som den som opptrådt med mest autoritet under samtalen mellom disiplene. Dessuten kunne vel soldatene gått frem og spurt hver enkelt av deltakerne om han var Jesus, og det ville være helt i mot Jesu natur om han hadde nektet for det da han ble spurt. Så etter min forståelse ville det være helt unødvendig med noen forræder i denne sammenhengen. Man skulle kanskje tro at det største problemet for soldatene var å finne ut hvor Jesus oppholdt seg om kvelden. Men dette klarte de tydeligvis uten hjelp.

Men om vi nå aksepterer scenarioet i DNT, så er det fremdeles mye man kan sette spørsmål ved. Som kjent leter evangelistene med lys og lykte i Det gamle testamentet for å finne spådommer som kan knyttes til Jesus. Og i Sakarias og Jeremia står det en slik spådom som omhandler et forræderi og en utbetaling av 30 sølvpenger. Hvis evangelistene kunne dikte opp en historie som kunne føres tilbake til denne spådommen, ville de kunne påstå at de har funnet et nytt bevis på at Jesus var guddommelig. Og dermed ble Judas ofret. Det er interessant å merke seg at en episode som evangelistene mente ville forsterke lesernes tro på Jesu guddommelighet, i dag bidrar til å reise tvil om sannhetsgehalten i det de forteller. Om det dreiet seg om et forræderi den kvelden, så er det i alle fall ingen seriøse Nye testamente-forsker i dag som tror at 30 sølvpenger hadde noe med dette å gjøre. Man må også stille spørsmål ved om Jesus virkelig red på et esel den dagen. For i profeten Sakarias står det at en konge skal komme ridende inn i Jerusalem på et esel. Det er mulig Jesus valgte et esel på grunn av dette skriftstedet, men det kan like gjerne være at evangelistene fant på dette.

Men Judas hengte seg jo, vil noen si. Et ikke dette et bevis for at Judas var en forræder. Vel, problemet er at det bare er Matheus som sier noe om dette selvmordet. Dermed er det litt usikkert om det virkelig fant sted.

Judas-evangeliet, som angivelig skal være skrevet av Benjamin Iskariot, sønnen til apostelen Judas, gir en annen versjon om hva som hendte i Getsemanehagen. I dette evangeliet blir han i høy alder korsfestet av romerne. Det er derfor lett forståelig at dette evangeliet ikke ble med i de kanoniske skriftene (DNT). Men for en nøytral leser er det som står der like troverdig som det som står i de godkjente evangeliene. Sønnens forsvarsskrift er faktisk ganske rørende å lese. Judas forteller blant annet til sønnen sin at fortellingene om at Jesus gikk på vannet og at han omvandlet vann til vin ikke forekom i virkeligheten.

En annen tolkning av Judaskysset setter hele fortellingen i et nytt lys. La oss tenke oss at Jesus og disiplene sitter samlet rundt et bål i Getsemanehagen da soldatene dukker opp. Trolig skjønner alle disiplene hva som holder på å skje: lederen deres holder på å bli tatt fra dem. Og noen tenker kanskje det verste, at Jesus vil bli dømt til døden og korsfestet. Bare en reagerer aktivt på dette, ved en impuls går Judas bort til Jesus for å gi ham et avskjedskyss. For meg synes det ikke unaturlig at noen kan reagere på denne måten når vedkommende blir klar over at det kanskje er siste gang man ser én man holder høyt og er blitt glad i. Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv skal oppfatte dette kysset som en forræderisk handling. Kanskje handlingen tvert imot viser at Judas var den disippelen som var mest glad i Jesus. Eller i alle fall den som var mest styrt av følelser. Men noen av disiplene må ha oppfattet dette på den verst tenkelige måten og dette grep evangelistene begjærlig fatt i for å få frem et dramatisk poeng i historien. Det virker egentlig litt søkt å bruke et kyss til å røpe hvem Jesus var. Det må da ha vært mange andre mer naturlige tegn som kunne ha vært brukt.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s