Er teologi en vitenskap?

 

Mange vi nok svare ja på dette spørsmålet, og vise til at teologi er et universitetsstudium og at det tildeles doktorgrader i teologi. Men teologi skiller seg ut fra andre vitenskaper i den forstand at de problemer som teologer stort sett befatter seg med ikke er universelle. I realvitenskaper som fysikk astronomi, matematikk, biologi etc. søker man etter løsninger på problemer som alle aktørene innen disse vitenskapene er enige om. For eksempel vil alle astronomer ha et felles ønske om å finne forklaringen på hva mørk energi er for noe. Alle tidsskrifter innen astronomi i hele verden vil kunne ta inn artikler om mørk energi. Men artikler om teologiske emner har gjerne den underforståtte forutsetning at en bestemt guddom eksisterer og vil stort sett bare forekomme i tidsskrifter som redaksjonelt deler denne troen.

Men finnes det ingen religiøse emner som troende i hele verden kunne enes om å utforske? Jo, ett slikt emne kunne være om guder i det hele tatt finnes. Både kristne, muslimer, hinduer etc. skulle man tro var interessert i en diskusjon om dette. Men slik er det vel ikke. De aller fleste som bidrar til religiøse tidsskrifter forutsetter at den guddommen de skriver om eksisterer.  Dermed er slike artikler kun av interesse for dem som tror på denne guddommen. Og dette er diskvalifiserende, en beskjeftigelse som bygger alle sine slutninger på noe som man ikke vet eksisterer kan ikke kalles for en troverdig vitenskap. Men, vil noen kunne si, astronomene tror jo på noe som de egentlig ikke har bevist finnes, nemlig mørk energi.  Men forskjellen mellom astronomi og teologi i denne sammenheng er at astronomene gjør store anstrengelser for å forsøke å finne ut om mørk energi finnes og hva det er for noe, mens teologene ikke gjør noe særlig for å finne ut om deres guddommer finnes. Det er også mange andre grunnes til at astronomi i motsetning til teologi regnes som en vitenskap. Andre vi kunne si at Jesus jo fantes. Ja, han gjorde trolig det en gang, selv om noen i det siste har stilt seg tvilende til dette, men det er ikke sikkert at han eksisterer nå lenger. Det har vi ingen holdepunkter for.

Hva er forskjellen på en ateist og en troende?

Et annet problem som teologer ikke er særlig interessert i å forske på er hvorfor noen mennesker tror på guder mens andre ikke gjør det. Dette problemet ville ha interesse også for ikkereligiøse, men teologer flest ønsker trolig ingen debatt om dette. Og grunnen er at i en slik debatt vil man nødvendigvis måtte komme inn på argumenter for å ikke tro på guder, det er jo slike argumenter som gjør at mennesker oppgir troen, og dette vil teologer helst i unngå å bringe frem i dagen. Jeg vil ikke utelukke at det forskes på dette problemet i visse kretser, men jeg vil tro at hovedstrømmen av teologer unngår dette temaet. De ønsker ikke å så tvil om guders eksistens hos lesere av deres artikler og avhandlinger.

Er teologi sannhetssøkende?

Ett av kjennetegnene ved en vitenskap er at dens aktører søker sannheten. Dette er lettest å etterkomme i realvitenskaper som fysikk, kjemi og astronomi. I biolog og samfunnsvitenskaper kan dens aktører la seg forlede av fordommer og ønsketenkning, slik at noen av deres argumentasjon og konklusjoner tar farge av det. Og i enda sterkere grad kan dette gjelde teologi. De fleste teologiske forskere tror på en gud, og i alt som de publiserer vil det være underforstått at den guden de tror på finnes. Man vil sjelden i slike publikasjoner finne den opplysning til leseren at «i denne publikasjonen vil vi anta at Gud finnes».  Dette er en av grunnene til at teologi ikke kan regnes som en genuin vitenskap. For tross alt, det er ikke vitenskapelig bevist at guder finnes.

Er alle guder fantasiprodukter bortsett fra én

Man kjenner til hundrevis av guder som mennesker i ulike sivilisasjoner har trodd på og dyrket i historisk tid. Og det finnes levende religioner i dag med mange guder. Men hva forteller dette oppkomme av guder gjennom tidene til norske teologer om deres egen religion? Svært lite, så vidt jeg har observert. Alle disse teologene har nok den overbevisning at alle disse gudene er menneskeskapte. De forestiller seg at i alle de sivilisasjonene det er snakk om, har det sittet enkeltmennesker og grundet over tilværelsen og kommet frem til at det må være noe overnaturlig som har skapt oss og som har makt over oss. Disse ideene slo an hos befolkningen og en gud ble skapt og en religion ble stiftet. Noen av disse religionsstifterne kunne få det for seg at de hadde mottatt åpenbaringer fra dette overnaturlige vesenet, eller i det minste, de fikk befolkningen til å tro det. At disse gudene var rene fantasiprodukter er nok ikke dagens teologer i tvil om. Men dermed stopper all videre tenkning. De gjør ikke den observasjon at deres egen religion egentlig oppstod akkurat på samme måte som alle disse andre religionene. De synes ikke det er et merkelig sammentreff at det gjennom alle tider og i alle sivilisasjoner har man diktet opp guder som ikke fantes, men så plutselig for ca. 3800 år siden ga en virkelig og eksisterende gud seg til kjenne, en gud som hadde mange av de samme egenskapene som disse oppdiktede gudene.  Kan det ikke tenkes at også denne guden bare er et fantasivesen slik som alle de andre gudene?

Man skulle kanskje tro at når mennesker dikter opp guder og finner opp de egenskapene disse har, så vil de bomme stygt. En virkelig gud skulle man tro ville være helt annerledes enn den menneskeskapte guden. Men slik er det jo ikke. Den kristne guden, som altså teologer er sikker på eksisterer, fremstilles gjerne i menneskeskikkelse, på samme måte som de greske og mange andre guder ble. Det er lite trolig at en virkelig gud likner på menneskene. Den greske religionen hadde en underverden. Det har også kristendommen. Flere greske guder var avkom av en kvinne og en gud. Dette forekommer også i kristendommen. Videre er det en alminnelig kjent sak at kristendommen har kopiert mye fra Mithras-religionen. Nå kjenner selvfølgelig ikke jeg til all forskning som foregår innen kristen teologi i verden, men jeg har i alle fall aldri hørt om noe forskning på dette området noen steder, så det kan ikke være særlig utbredt. Og grunnen er vel at alle vil være klar over at en slik forskning vil kunne undergrave troen på den kristne guden. Så teologer er selektive i sin forskning, de unngår følsomme emner, igjen et holdepunkt for at teologi er en tvilsom vitenskap.

Ingen synes å kreve at guder skal gi seg til kjenne
En merkverdighet ved menneskenes forhold til religioner er at de tror på guder selv om gudene aldri manifesterer seg for dem. Guddommer som ikke eksisterer vil selvfølgelig aldri åpenbare seg for de som tror på dem. Men menneskene trodde likevel på slike guder. Våre forfedre trodde på Odin og Tor og grekerne trodde på Zevs og Athene, selv om de aldri viste seg. Og det samme opplever vi i dag, de kristne tror på Gud, selv om han aldri gir seg til kjenne. Det skal i sannhet lite til for å bli regnet som gud.

Er Jesus sønnen til Gud?

Da Det nye testamente ble skrevet visste forfatterne lite om hvordan befruktning foregikk. Nå vet vi mer. Vi vet at det skjer ved at et sett kromosomstrenger fra en mannlig sed-celle parer seg med et tilsvarende sett kromosomstrenger i en kvinnes egg-celle og at den cellen som da dannes utvikler seg til et menneskefoster ved gjentatte celledelinger. Barnet som Maria fødte må ha oppstått på samme måte. Men hvor kom da sed-cellen fra? Den må nødvendigvis ha kommet fra et vesen med den samme kromosomutrustning som Maria. Så hvis det var Gud som var faren, så må han tilhøre samme art som Maria, dvs. han må tilhøre menneskearten eller homo sapiens. Så Gud må i så fall være et menneske. Men er det slik han oppfattes av teologene? Dette skulle man tro var et sentralt problem i teologien, men jeg har aldri oppfattet det slik at det forskes på dette på de teologiske fakulteter rundt omkring i den kristne verden.  Noen vil kanskje si at Gud skapte en spesiell sed-celle for Maria, men i så fall kan man ikke hevde at Gud er faren til Jesus. Igjen svikter teologene i sin sannhetssøken, de synes ikke å ønske å finne sannheten her, og grunnen er nok redselen for at desto mer de forsker på dette problemet, desto mer sannsynlig blir det at Jesus ikke er Guds sønn. Så igjen, teologi er en tvilsom vitenskap.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s