Intelligent design

Motstandere av darwinismen ble tidligere gjerne kalt kreasjonister, nå bruker de selv det mer tildekkende uttrykket intelligent design for å beskrive det de tror på. Istedenfor å si at vi og alt levende er skapt av Gud, sier de nå at vi er skapt av et intelligent vesen. Det litt bemerkelsesverdige med disses aktivitet er at når de skriver forsvarsskrifter for sitt syn, så legger de nesten utelukkende vekt på å påvise svakheter ved darwinismen, og det er mer sjelden de beskriver hvordan Gud gikk frem da han skapte menneskene. Selv har jeg ikke truffet på en eneste slik beskrivelse.

Nå skyldes vel denne tilbakeholdenhet at det nærmest er tabu blant de kristne å forsøke å resonnere seg frem til hvordan Gud tenker og handler i denne sammenhengen, selv om de samme kristne i mange andre sammenhenger tydeligvis har god kjennskap til hvordan Gud tenker og handler. Derfor må vi som ikke føler oss bundet til disse tabureglene forsøke å finne ut av dette.

Litt biologi

La oss gå 65 millioner år tilbake i tiden. Da levde en trespissmus som man mener ble opphavet til primatene og dermed menneskene. La oss prøve å finne ut hvordan Gud gikk frem for å omdanne genomet (det samlede arvematerialet) til dette dyret til genomet til menneskene. La oss tenke oss at han tar for seg et kromosompar til dette dyret og finner frem til ett av genene på dette kromosomparet for en bestemt egenskap. For Gud vil dette være enkelt. Samtidig tenker han ut hvordan genet for den tilsvarende egenskapen hos menneske må se ut for at mennesket skal fremstå slik han ønsker det. Normalt vil det være en del forskjeller mellom disse to genene. Dyrets gen må da gjennomgå en rekke mutasjoner for å omdanne det til det menneskelige gen, så Gud må da fordele disse mutasjonene over 65 millioner år, slik at sluttresultatet blir slik han ønsker. Men etter at dette genet i ett individ av dyrearten har oppnådd en ønsket mutasjon er ikke jobben gjort. Siden det bare er halvparten at et kromosompar som blir overført til et avkom, må Guds sørge for at den halvparten som overføres til minst ett av avkommene inneholder mutasjonen. Og Gud må sørge for at det aktuelle genet med mutasjonen overlever og formerer seg i alle etterfølgende generasjoner helt til menneskearten oppstår. Og det samme må da skje med alle de andre mutasjonene i det samme genet for å kunne ende opp med det menneskelige genet. Men dyrest kromosompar kan inneholde rundt 1000 gener eller mer og alle disse må da av Gud tas hånd om og behandles på samme måte som genet vi startet med. Og videre har dyret kanskje over 20 kromosompar. Og noen gener vil forsvinne og noen nye kommer til i overgangen fra dyregen til menneskegen og dette må også Gud ta hensyn til. Så det blir en formidabel oppgave for Gud å følge med på denne utviklingen over 65 millioner år.

Og dette var bare en utviklingslinje. Men kreasjonistene mener at alle levende vesener er skapt av Gud, så Gud må ta seg av utviklingen av genene til kanskje så mye som et par millioner andre nålevende dyrearter. Og ikke nok med det, denne oppgaven må Gud ha påtatt seg allerede for 542 millioner år siden da man mener livet på jorden oppstod. Og det er vel ikke utenkelig at det også finnes liv på planeter rundt stjerner andre steder i universet. Og hvis liv ikke kan utvikle seg på egen hånd ved hjelp av naturlover og naturlig utvalg her på vår planet, slik som kreasjonistene tror, så må vel også Gud være tilstede med sin skaperkraft på disse planetene.

Hvis disse betraktningene har noe for seg, så ser vi at darwinistenes forklaring på hvordan alt biologisk liv har oppstått og utviklet seg er langt enklere enn den nesten uendelig kompliserte forklaringen som kreasjonistene må ty til for å oppnå det samme. Kreasjonistenes forklaring gjøres ikke mer tiltalende ved at et utenomjordisk element må trekkes inn, en Gud det ikke er mulig å utforske ved vitenskapelige metoder.

Om tilfeldigheter

Når kreasjonistene angriper darwinistene bruker de ordet tilfeldighet veldig flittig. De mener at intet meningsfullt kan skapes ved hjelp av tilfeldigheter. At et øye for eksempel kan utvikle seg ved hjelp av en lang rekke av tilfeldigheter er helt utenkelig, mener de. Og det har de selvfølgelig rett i. Men så er da heller ikke tilfeldigheter den skapende faktor i evolusjonen. Det er seleksjonen som skjer etter at en tilfeldighet har oppstått som er den kreative delen av prosessen. Evolusjonen er en prøve-og-feile-prosess. Naturlovene skaper ved hjelp av kjemiske byggesteiner en eller annen kjemisk struktur, naturen lar denne struktur bestå eller lar den gå til grunne, avhengig av om den kan assimileres i det omkringliggende miljøet.

At noe meningsfullt kan skapes ved tilfeldigheter hvis det kombineres med utvalg skal vi nå se på. La oss si at vi har en PC uten tastatur. Når vi skal skrive noe foreslår PC-en en etter en med tilfeldig valgte bokstaver. I første omgang trykker jeg på tasten forkast helt til bokstaven d dukker opp. Da trykker jeg på behold. Så dukker det opp nye bokstaver som jeg forkaster, helt til bokstaven e dukker opp. Den beholder jeg. Den neste bokstaven jeg beholder er t. Og slik fortsetter jeg til jeg har skapt setningen dette er en setning, som er en setning med mening. Man kan altså skape noe meningsfullt ved hjelp av tilfeldigheter. Men som men ser dette må skje i små skritt. Hvis jeg skulle vente til hele den nevnte setningen skulle dannes av PC-en ved en tilfeldig serie med bokstaver og uten min innblanding, så ville jeg trolig aldri få oppleve det i min levetid. På samme måte vil et øye aldri kunne dannes ved tilfeldigheter alene. Dette blir gjerne oversett av kreasjonistene.

En teori uten substans

Kreasjonistene mener at intelligent design er en konkurrent til evolusjonsteorien, og de er gjerne veldig skuffet over at darwinistene ikke tar dem alvorlig. Men problemet er jo at de ikke avslører noen ting om teorien sin. Det som står i Bibelen er ikke noen rettesnor, i Bibelen står det bare at Gud skapte mennesket. Det står ikke noe om hvordan han gikk frem. Da kan det like gjerne være naturen som designet mennesket. Det er like lett ja, faktisk lettere å tro nettopp det, enn at det var noe utenfor naturen som gjorde det. Gud er egentlig i denne sammenheng bare en kompliserende faktor. Så det er en tilsnikelse å la Gud få æren for det. Kreasjonistene bruker all sin tid på å fingranske hvordan evolusjonen skaper mennesket, i håp om å finne svakheter ved teorien. Hadde de brukt bare litt av denne tiden til å tenke ut hvordan Gud designet og skapte mennesket, så hadde kanskje darwinistene begynt å ta dem alvorlig.

Er det grenser for hva som er mulig selv for Gud?

Det virker som om mange kristne og ikke bare kreasjonistene mener at det er nok at Gud vil at noe skal skje for at det skal skje. Gud ville skape jorden, himmelen og blant annet mennesket og dermed ble de skapt. Men dette blir for billig. Her overskrides nok en grense for hva som er mulig selv for Gud. Og det blir helt misvisende å kalle dette for design. Og hvis Gud overlater hele designjobben til naturen, så overflødiggjør han seg selv. Så hvis de kristne ønsker å hindre videre frafall fra kristendommen, så bør de nok komme med noe mer konkret. Hvis de fremdeles benekter at naturen alene klarte å skape alt levende, så må de fortelle hvordan Gud gikk frem da han dannet den første urcellen, og hvordan han etter hvert som årmillionene gikk, grep inn i og manipulerte den totale arvemassen i verden slik at dagens livsformer har fremkommet. Trolig må de da omdefinere Gud slik at han ikke lenger er et vesen til forveksling lik en litt kraftig bygd mannsperson.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s