Et tankeeksperiment

Jeg inviterer til et tankeeksperiment. La oss tenke oss at på en bestemt dag, så velger den kristne guden å ikke ha noen relasjoner til menneskene. Han tar seg altså fri den dagen. Denne dagen lytter han ikke til bønner, han oppfyller ikke bønner, han åpenbarer seg ikke for noen, han setter ikke i gang naturkatastrofer eller hindrer ulykker. Hvordan ville vi jordboere oppleve denne dagen? Den vil faktisk være helt lik alle andre dager. Naturlovene vil virke som før, folk vil drepe hverandre som før, folk vil be bønner som før, ingen vil bli bønnhørt som før og livet vil gå sin skjeve gang på jorden. Ingen vil merke at Gud holder seg borte denne dagen. Og om Gud tar seg fri en hel måned vil det samme skje, dvs. det skjer ingen ting som viser at Gud ikke er aktiv. Så han kan like godt være fraværende de neste hundre årene eller i det hele tatt for resten av solsystemets levetid.  Og siden dommedag aldri synes å komme, så kommer man aldri skikkelig i gang med det herlige livet i himmelen heller. De døde ligger og venter i sine graver og hvor sjelene er i mellomtiden er det ingen som vet. Så hvorfor skal vi tro på, og kaste bort tid og ressurser på en gud som avslører seg selv som ikke-eksisterende fordi han aldri gir seg til kjenne.

Så lenge vi lever på jorden, en tilværelse vi observerer og har god kontroll over, så skiller ikke Gud mellom de som tror på ham og de som ikke tror. Da behandler han alle likt, dvs. egentlig bryr han seg ikke noe særlig om noen av oss. Men så fort vi er døde, når vi går over til en tilværelse som vi ikke kan observere og som vi derfor ikke vet så mye om, men som vi kun har noen gjetninger å holde oss til, da er det ikke måte på forskjellsbehandling mellom troende og ikketroende.  Da venter (etter en mulig dommedag) et evig, lykkelig liv på de som er troende, mens vi andre ender i evig pine. Jeg kan ikke skjønne at de kristne ikke forlengs har gjennomskuet dette.  Når Gud ikke synes å favorisere de troende mens de lever, hvor sannsynlig er det at han gjør det når de er døde? Gud hadde vært mye mer troverdig om han ga synlige bevis på sin kjærlighet til de kristne ved å gi dem fordeler her på jorden. Hvorfor er det først etter døden at han belønner dem? Det er merkelig at så mange kristne fremdeles tror på disse løftene (denne bløffen) fra Gud. Det er for så vidt respektabelt at Gud ikke diskriminerer menneskene mens de lever, men hadde han vært konsekvent hadde han heller ikke diskriminert dem når de er døde. Denne mangel på konsekvens er vel et sterkt holdepunkt for at disse vyene om et liv etter døden er oppdiktet ønsketenkning og at hverken Gud eller himmelen eksisterer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s