En oppsummering

 

Jeg skal nå foreta en oppsummering av noen av de viktigste punktene i de siste ti bloggene (med unntak av nr. 34). Jeg startet med å påpeke at kristendommen etter 2000 års eksistens, ikke har så mye å være stolt av når det gjelder hvilke goder den har tilført menneskeheten. Under kirkens maktgrep opplevde Europa en stagnasjonsperiode frem til ca. 1750, da verdensdelen begynte å frigjøre seg fra dette maktgrepet. Kristendommen har ofte motsatt seg vitenskapelige fremskritt, den har lagt begrensninger på menneskenes utfoldelse, selv om all fornuft og rimelighet tilsa at begrensningen ikke var til menneskenes beste, og den har vært skyld i mange menneskelige lidelser (kriger, massakrer, heksebrenning, inkvisisjon etc.) gjennom tidene. Og de høyverdige levereglene som kristendommen foreskriver og som de kristne tror de er alene om, er allmenngyldige regler som mennesker over hele verden har oppdaget helt av seg selv.

Og hva har den kristne guden å vise til? Han skal være så inderlig glad i oss og bare ville vårt eget beste, men han manifesterer seg aldri for oss, han oppfyller aldri våre bønner, han varsler oss aldri på forhånd om tsunamier og andre store katastrofer (selv om han riktignok varslet Noah om syndefloden og Lot om at Sodoma og Gomorra ville bli ødelagt, men dette synes å være unntaket og er vel bare legender), han lar epidemier herje og han har latt kirken massakrere medkristne gjennom historien. Og dette til tross for at han er både allmektig og allvitende. Men den såkalte allmakten er vel ikke mye verdt når den aldri blir satt på prøve. Alle og enhver kan jo påstå at de er allmektige så lenge de slipper å bevise det. Hvor har forresten de kristne det fra at Gud er allmektig og allvitende? Jeg har aldri hørt om noen holdepunkter eller bevis for at Gud har disse egenskapene, det er nok bare ønsketenkning. Men det mest klanderverdige med denne guden er all den lidelse han tiltenker alle de som ikke tror på ham, etter at de er død.  Til de kristne som mener at denne evige torturen er en fortjent straff for den nokså uskyldige forseelsen å ikke tro på Gud, vil jeg si: deres moral har jeg ingen respekt for, det er en ond moral og jeg skjønner ikke hvordan dere kan se deres ikke-kristne medmennesker i øynene, når dere vil dem så mye vondt. Den kristne guden er heller ikke særlig konsekvent. Han behandler de kristne og de ikke-kristne veldig forskjellig etter at de er døde, men synes ikke å favorisere de kristne mens de lever.

Derfor var det min påstand at det ville det være det beste for Norge at all kristen innflytelse ble eliminert så fort som mulig. Jeg foreslo at Norge burde støtte forskning på ateisme, med publisering av resultater slik at alminnelig folk blir kjent med alle de grunnene som finnes for at guder ikke eksisterer. Det utgis selvfølgelig artikler og bøker skrevet av ateister, men slike publikasjoner har ikke samme status som de som kommer fra universitetshold. Og de blir ikke lest av folk flest. Jeg har også foreslått at lærebøker i RLE-faget får et kapittel om ateisme, slik at barn i skolealderen får kjennskap til hvor lite sannsynlig det er at den kristne guden og guder generelt eksisterer. Jeg har også tatt til orde for at det i debatter på TV og media om religiøse og moralske spørsmål ikke bør være underforstått at guder finnes. Tenk om man for eksempel i meningsutvekslinger med muslimer kunne skyte inn ved passende anledninger den muligheten at guden deres ikke finnes. Dette synes nemlig å være en helt fremmed tanke for muslimer, så ved stadig å minne dem om denne muligheten, kanskje man kan så et frø som fører til at det også blant muslimer gradvis reises tvil om guden deres. Hvis disse tiltakene ble gjennomført, så ville man trolig bli kvitt den kristne religionen i alle fall i Norge i løpet to til tre generasjoner, og Norge kunne bli et foregangsland på dette området. Grunnen til at kristendommen er så seiglivet er jo at det ikke er lov å fortelle skolebarn at Gud trolig ikke finnes og at det nærmest er tabu i visse diskusjoner å stille spørsmål ved om guder finnes.

Men ikke alle disse forslagene synes å vinne gehør selv hos ikke-troende. Trolig er disse forslagene for radikale for de fleste. For menneskenaturen er vel slik at den er mottakelig for forandringer, men disse forandringene må skje i små skritt. Hvis skrittene blir for store, så reagerer man negativt. Og noen tenker kanskje som så at vi kan la kristendommen dø en naturlig død, det er ingen grunn til å fremskynde døden. Og det er jo en holdning man kan respektere, det er bare synd at det da vil ta litt lenger tid til vi får et religionsfritt Norge.

Jeg vil til slutt minne om mitt slagord: En religionsfri verden vil være en fredeligere verden. Akkurat det tror jeg nok de fleste vil være enig i.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s