Hvor høyverdig er den kristnes moral?

Enkelte kristne hevder altså at ateister ikke kan sies å ha moral fordi disse mangler en kilde til denne moralen. Man kan altså ikke vite om de leveregler man følger er moralske fordi man ikke har en pålitelig autoritet som er opphavet til de levereglene man følger. Men la oss snu på flisa og spørre om i hvilken grad de kristne har en moral og hvilke kvaliteter denne moral eventuelt har. Noen har sagt at moral ikke bare bestemmes av ens handlinger, det har også å gjøre med verdier og plikter. Men det har vel også med rettferdighet å gjøre. Vi skal nå se på hvilke rettferdighetsnormer mange kristne trolig følger.

La oss tenke oss at jeg selger alt jeg eier og gir hele min formue til en veldedig organisasjon, jeg påtar meg en jobb uten lønn ved et pleiehjem for eldre og avholder meg fra sex og andre lettsindige gleder resten av mitt liv. Hva skjer da når jeg dør? Til tross for den offerviljen jeg har vist, kommer jeg da ikke til himmelen, fordi jeg ikke trodde på Gud. Jeg blir i stedet henvist til helvete. Om dette skjer like etter at jeg dør eller på dommedag (som aldri ser ut til å komme) er litt uklart, men er heller ikke vesentlig. I helvete blir jeg da utsatt for en ulidelig og vedvarende tortur, som er verre enn i noen fengsler i dagens diktaturstater. Jeg vil bli påført kontinuerlig smerter fra flammer og ild i evig tid deretter. Alle mennesker har opplevd å brenne seg noen ganger og vet hvor vondt det gjør. Men disse smertene vil jeg føle hele tiden, i all evighet. Jeg vet ikke om de kristne noen gang har hatt litt medfølelse med disse torturofrene i helvete. Og det er jo milliarder av dem. Har disse kristne noen gang i sin aftenbønn bedt Gud om å avstå fra tortur bare en eneste dag. Jeg tror ikke det. Jeg tror at de fleste kristne, aldri skjenker denne lidelsen en tanke. Og hvis de gjør det, så er det vel med en følelse av at ofrene får den straffen de fortjener. Kirkefaren Tertullian, og mange flere med ham, hevder at en av gledene de frelste opplever i himmelen er å se på de fortaptes lidelser i helvete. Dette representerte kristen moral en gang.

Så denne omsorgen og medfølelsene de kristne viser med de fattige, de syke og de som lever i utviklingsland er bare lokkemat. Baktanken for de kristne er å få flere mennesker til å tro på guden deres. Men de som ikke biter på agnet og blir kristne, opplever de kristnes sanne ansikt når de dør, da er det slutt på omsorgen og medfølelsen, det som venter dem er den verste straff menneskene har tenkt ut. Så fri oss fra denne hyklerske, kristne moralen og gi oss en ærlig, verdslig moral.

Og da må vi komme tilbake til spørsmålet om de kristnes moral. Som man skjønner, har jeg ikke mye til overs for disses rettferdighetsnormer, hvis de er slik som antydet ovenfor. Og siden disse normene er en integrert del av moralen deres, så har de ikke noen grunn til stå frem å hevde at de har en høyere moral enn oss ateister. De må i alle fall slutte å belære oss om denne fortreffelige moralen som de fremmer.

I dette perspektivet må vi vel kunne si at Gud er den største torturisten som vi vet om. Han overlater riktignok selve torturen til Satan, men Satan handler i forståelse med Gud og alt skjer i Guds regi. Vi må også merke oss at Guds rettferdighet og kjærlighet, som det skrytes så mye av ikke gjelder for oss ateister. Hvorfor skal vi da tro på en slik Gud?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s