Mer om den kristne moral

Jeg skal nå se på forskjellen mellom det å tro at en gud eksisterer og det å være tilhenger av denne gudens moral. For de fleste kristne er det vel ingen forskjell, hvis man først tror på guden, så støtter man helhjertet opp om dennes moral. De har sikkert aldri stilt spørsmålet ved de mer tvilsomme sider ved Guds moral, de som ble avdekket i mitt forrige innlegg. Men det behøver ikke være slik. Hvis den kristne guden en dag skulle klare å overbevise meg om at han eksisterer, for eksempel ved å åpenbare seg for meg, så er det ikke sikkert at jeg vil forandre mening om hans moral. Jeg vil trolig fremdeles synes den er usympatisk; straffen for ikke å tro på ham vil jeg fremdeles synes er hjerteskjærende streng og urettferdig. Men hva skjer da når jeg dør? Jeg tror altså at han eksisterer, fordi han har vist seg for meg, men jeg er ikke tilhenger av moralen hans i alle henseender. Jeg spør da de som trolig vet mer om Gud enn meg: vil jeg da komme til himmelen? Antakelig ikke, i dette tilfelle er det sikkert ikke nok bare å tro på ham.

Og dermed er vi kommet til et nytt usympatisk trekk ved den kristne guden: dette kravet til underkastelse og motstand mot opposisjon. Dette minner altfor mye om et diktatur. I et diktatur tør ikke innbyggerne uttrykke egne meninger om diktatoren, hans ideologi og styresett, for da risikerer de å havne i fengsel og kanskje bli utsatt for tortur. Vi leser noen ganger om Mugabe i Zimbabwe, som tilgodeser sine tilhengere med jordbruksland, mens hans motstandere havner i fengsel. Dette er noe analogt med hva Gud gjør. Derfor vil jeg påstå at de kristnes tro er basert på frykt, frykten for å falle i unåde hos Gud. Man må smiske for ham og aldri si ham i mot. Man kan derfor stille spørsmålet: fortjener Gud egentlig at vi tror på ham?

Etter mitt syn burde den ideelle guden være et allmektig og allvitende vesen, som belønner og straffer alle mennesker etter deres gjerninger gjennom livet, men som ellers ikke bryr seg, om menneskene tror på ham eller ikke. Hvorfor i all verden skulle det bety så mye for Gud om man tror han eksisterer? Det ser jo ikke ut som han selv bryr seg noe særlig om det, for han manifesterer seg jo aldri. Men grunnen er selvfølgelig at hvis det er likegyldig om man tror på Gud eller ikke, så vil jo ikke de kristne kunne skille mellom de som er med dem og de som er mot dem. Og det er dette spørsmålet som er det grunnleggende for alle tilhengere av religioner og er blant annet opphavet til alle religionskriger. Men dette viser vel egentlig bare en ting: at alle religioner er oppfunnet av mennesker. For hvis Gud fantes, så har han vel ingen interesse av alle disse krigene.

Jeg føler ingen avsky mot kristendommen, jeg mener bare den er basert på en villfarelse. Når det gjelder de kristnes evne til medlidelse, så gir jeg dem gjerne sjansen til å korrigere meg: hvis de er enig i at det å brenne i all evighet i Helvete er en altfor streng og urimelig straff for ikke å tro på at Gud finnes, så vil jeg kunne moderere mitt syn om de kristnes moral.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s