Foreløpig sluttord om den kristne moral

Jeg har ved flere anledningen utfordret kristne jeg kjenner til å fortelle helt nøyaktig hva den kristne moral gå ut på, for eksempel ved å vise hvor ateister og troende typisk handler forskjellig i etiske situasjoner, men har ikke fått noe helt tilfredsstillende svar. Noen sier at de ikke kjenner den objektive moral til bunns. Men de uttaler seg likevel som om de vet nok om den til å felle en dom over oss vantro. Og en ting synes de å vite: for å kunne påstå at ens egen moral er objektiv, så må man tro på Gud. Noen påstår at en objektiv moral er umulig uten en transcendent entitet, altså en Gud. Og en som ikke tror på gud har kun en subjektiv moral. Og denne subjektive moralen er slik, mener man, at den ikke gir noen veiledning om hva som er rett eller galt, ondt eller godt. Man må jo si at de kristne som tenker slik har temmelig store tanker om seg selv, hvis de tror at deres moral er så mye mer høyverdig enn moralen til en ateist, og at de for eksempel er de eneste som vet forskjell på rett og galt, ondt og godt. Kan de mene at de besitter en objektiv moral bare i kraft av at de tror på Gud? Dvs. at er man troende, så har man automatisk en objektiv moral. En slik håpløs logikk kan vel neppe noen gå god for.

Det ser ut som mange kristne mener vi bare har to valg. Hvis man tror på Gud har man Bibelen til å veilede seg om hva som er riktig moral, velger man derimot å ikke tro på Gud, så har man ingen slik veiledning og man vil ikke kunne skille mellom godt og ondt, rett og galt. Men dette er jo latterlig. Jeg fikk moralsk veiledning fra mine foreldre, fra mine lærere, fra min omgangskrets, fra aviser og bøker og også fra en rekke kristne kilder. Men ikke alle disse verdifulle rådene har sitt opphav i Bibelen. Jeg er nokså sikker på at kristne flest i sin livsførsel også er påvirket av råd som kommer fra verdslig hold. Hvis ikke vil jeg påstå at de har en svært primitiv og mangelfull moral.

Og hvis Paulus har rett, så kan det vise seg at min moral når det kommer til stykket er likeverdig med de kristnes. For i Romerbrevet 2,14-15 sier Paulus at samvittigheten er et eksempel på at alle mennesker har et nedlagt instinkt og sans for skaperens vilje. Så når jeg tidligere i denne debatten har henvist til min samvittighet kunne jeg like godt ha henvist til Guds vilje. Og dette gjelder alle mennesker og ikke bare de som tror på Gud. Så etter Romerbrevet har altså ateister, som følger sin samvittighet i moralske spørsmål, en moral som ikke skiller seg fra de kristnes. Dette vil vel være litt skuffende for de kristne apologetene å høre.

Kristne snakker noen ganger om relativ moral uten at det er helt klart hva det betyr. Jeg vil bruke uttrykket tilfeldig moral om de kristnes egen moral. Det er jo nokså tilfeldig at en kristen nordmann er født av kristne foreldre og at han derfor er kristen og har en kristen moral. Hadde han vært født av muslimske foreldre i et muslimsk land hadde han nokså sikker vært muslim og derfor holdt seg til islamsk moral. Og hadde han vært født i India ville han trolig vært tilhenger av den hinduistiske moral. Så den kristne moralen er en helt tilfeldig moral blant flere religiøse moralsystemer.

FN’s menneskerettigheter er trolig det mest objektive moral- og rettssystem i verden i dag. Og i motsetning til det kristne moralsystemet vet vi i alle fall at opphavet til dette systemet eksisterer. Jeg tror for øvrig at ordet «moral» vil være et relevant og nyttig ord, også i et fremtidig Norge når vi en gang blir så opplyste at vi har avskaffet religion.  For er moral er ikke bare et religiøst begrep, også ateister må kunne kalle de regler de følger i sin livsførsel for moral.

En kristen har spurt: «Hvor henter menneskerettighetserklæringen sine verdier fra?» Vedkommende mener vel hvor de som utformet denne erklæringen hentet sine verdier fra. Dette spørsmålet er stillet av en som tror at alle verdier må hentes utenfra, og dette er vel typisk for kristne mennesker. Jeg går ut i fra at disse verdiene reflekterte medlemmenes kollektive oppfatning av hva som var rett og galt, ondt og godt. Det er ikke nødvendig å anta at disse hentes utenfra, fra ett eller annet transcendent, noe som sikkert de kristne skulle ønske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s