En bok om Guds eksistens – 2

2. Guds egenskaper

En av Guds egenskaper er at han er allvitende. Men forfatterne mener det er en ting Gud ikke vet og det er hvordan fremtiden til menneskene vil arte seg. Og dette skyldes at Gud har gitt menneskene en fri vilje. Derfor har han ikke full kontroll over hva menneskene foretar seg. Men også dyrene er vel utstyrt med fri vilje, fri vilje er vel ikke avhengig av intelligens. Det må da ha vært en spennende tid for Gud å følge med i utviklingen av mennesket mens de ennå utgjorde en liten stamme på den afrikanske savannen. De kunne da risikere å bli utryddet av rovdyrene som levde på den tiden og Guds plan med menneskene ville ha gått i vasken. Går man noe lenger tilbake i tid kan man kanskje spørre om Gud sendte den meteoren som utryddet dinosaurene til jorden fordi han så at disse reptilene var en hindring for utviklingen av menneskene. Det er forresten litt merkelig at forfatterne ikke nevner som et holdepunkt for Guds eksistens det som hendte for 65 millioner år siden. At de bakke- og vannlevende dinosaurene døde ut, mens fuglene og den spissmusen som utviklet seg til primater og mennesker overlevde kan med litt velvilje tolkes som om en guddom, som ønsker å ha mennesker å forholde seg til en gang i fremtiden, har grepet inn. For hadde ikke dinosaurene blitt utryddet hadde neppe menneskeheten oppstått (man ville kanskje ha fått en dinosaur-art med samme høye intelligens som menneskene, men disse vil ikke kunne hevde å være skapt i Guds bilde slik som menneskene kan).

En annen av Guds egenskaper er at han er personlig. Søvik og Davidsen (S&D) skriver at «Hvis Gud er personlig regner vi med at man kan kommunisere med Gud». Men hvordan kan man kommunisere med et ikke-fysisk vesen? Her må det være snakk om en ukjent naturlov. De vier et helt kapittel til dette (kapittel 5), men konklusjonen synes å være at å kommunisere med Gud er svært problematisk. Og det er egentlig bare snakk om en enveiskommunikasjon, det er Gud som åpenbarer seg for menneskene mens menneskenes forsøk på å få kontakt med Gud blir ikke honorert. For de innrømmer at av alle de (gjerne vitenskapelige) undersøkelser som har vært foretatt gjennom tidene for å bringe på det rene om Gud oppfyller bønner, så har det ikke vært mulig å finne statistisk belegg for at mennesker blir bønnhørt.

Men de åpenbaringene fra Gud som det er snakk om er gjerne vage og tvetydige. Det kan for eksempel dreie seg om at en kristen får en følelse av at Gud henvender seg til vedkommende på en eller annen måte, et tegn som oppfattes å komme fra Gud eller en følelse av at Gud er nærværende. Og forfatterne spør om ikke en slik følelse av Guds nærvær bør kunne tolkes som et tegn på at Gud finnes. De selv svarer ja på det. Men med alle de egenskapene som Gud tillegges, burde man ikke vente at Gud ga seg til kjenne på en mer overbevisende måte. At disse observasjonene er så vage at de kan tolkes på flere måter, er vel heller et bevis på at Gud ikke finnes. Det virker som om Gud ikke er i stand til å åpenbare seg på en utvetydig måte. Dette synes forfatterne og kristne generelt ikke er det minste merkelig. Man er blitt vant til at Gud ikke gir seg til kjenne, derfor er man så fornøyd med noen utydelige opplevelser som med god vilje kan oppfattes som å være foranlediget av Gud. Man er altså meget beskjeden i sine forventninger til Gud. Nå lister forfatterne opp en mengde observasjoner som «støtter påstanden om at Gud finnes», men hvorfor finnes det ikke en eneste observasjon som entydig viser at Gud virkelig finnes. Men det som er mest tvilsomt ved disse rapportene om manifestasjoner av Gud er at det bare er de troende kristne som opplever disse. Forfatterne nevner ikke en eneste ikke-troende som er blitt overbevist om Guds eksistens ved en åpenbaring fra Gud (i verdenshistorien kan dette selvfølgelig ha hendt). Men hvis det er slik, må man jo spørre om Gud, når det kommer til stykket, egentlig er interessert i at menneskene skal tro på ham. Han bryr seg tydeligvis ikke om at de ikke-troende skal tro, han er fornøyd med å gi seg tilkjenne for de som allerede tror. Og da må vi komme tilbake til spørsmålet om hvilke planer Gud har med universet generelt og menneskene spesielt. Vi så tidligere at målet neppe alene kunne være at menneskeheten skulle oppstå. Nå kan det se ut til at Gud ikke bryr seg så mye om oss som vi tror. I alle fall kan det se ut som om det ikke spiller noen rolle om vi tror eller ikke tror på ham.

Den siste egenskapen vi skal se på er at Gud er én. Men er det så opplagt at en religion bare har en gud. Vår fantasi er fint i stand til å tenke oss flere guder, og kristendommen har jo på en måte to guder, selv om dette forsøkes bortforklart. Men for å begrunne at det er mest sannsynlig at kristendommen bare har en gud benytter forfatterne seg av det prinsippet som Ockam er kjent for, nemlig at hvis man i en situasjon har valget mellom to eller flere mer eller mindre jevngode løsninger, så er det mest logisk og velge den enkleste løsningen. Så derfor holder de fast ved at det er bare én kristen gud fordi det er enklest. Men det finnes en løsning som er enda enklere og som de overser, nemlig at det ikke finnes noen guder i det hele tatt. Denne løsningen blir ikke berørt i denne forbindelse.

Forfatterne legger ellers stor vekt på koherens i boken, det må være en sammenheng i det som sies om Gud, beskrivelsen av Gud må ikke inneholde selvmotsigelser. Men på side 39 står det at de kristne tror at «Gud har skapt oss i sitt bilde». Men dette kan jo ikke være koherent med at Gud er ikke-fysisk og usynlig.

One thought on “En bok om Guds eksistens – 2

  1. Denne serien blogg-innlegg diskuteres på Skepsisforumet, http://forum.skepsis.no/index.php/topic,4684.0.html

    I et innlegg der har jeg påpekt svakheten i bloggerens argumenter som går på at Guds eksistens er uforenelig med naturlovene. For en allmektig Gud vil ikke være bundet av naturlovene. Da ville ikke denne Gud ha vært allmektig.

    Under hypotesen «en allmektig Gud» er naturlovene begrensninger skapt av Gud innenfor Skaperverket. Selv står Gud, Skaperen, over, og utenfor, skaperverket, og er derfor ubundet av skaperverkets begrensninger som naturlovene.

    Kjell Ingvaldsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s