En bok om Guds eksistens – 9

9. Ubesvarte spørsmål

Dermed er vi ferdig med de fleste kapitlene. I siste kapittel konkluderer forfatterne med at boken presenterer flere grunner for at Gud eksisterer enn at han ikke gjør det. Og det er nok riktig. Men betyr det at en ateist som leser de 218 sidene boken inneholder, vil forandre oppfatning og bli troende. Jeg tror ikke det, for det første fordi ateisten ikke vil være enig med forfatterne i alle deres konklusjoner og for det andre etterlater boken altfor mange kritiske spørsmål ubesvart. Ateisten vil for eksempel spørre, slik vi gjorde i begynnelsen, hvordan de kristne vet alt det de påstår de vet om Gud. Når man tenker på hvilken fantasirikdom mennesker flest kan oppvise, så kan nesten hvem som helst tenke ut egenskaper til en perfekt gud. De fleste klarer å skille mellom fantasi og virkelighet, men noen tillegger en virkelig gud disse egenskapene. Og alt som finnes nedskrevet om Gud er skrevet av mennesker. Mennesker har også en egen evne til å fantasere opp et forhold til guder. De kristne vet like godt som ateisten at de fleste slike fantasier gjennom tidene ingen ting har med virkeligheten å gjøre. Så hvorfor skulle det som de kristne fantaserer opp være mer sannsynlig enn hva andre religiøse har diktet opp. Det er ingen kunst å gi en koherent bekrivelse av Gud, men av en slik beskrivelse kan man ikke slutte at Gud eksisterer.

Gud er tillagt en rekke enestående egenskaper. Han antas for eksempel å være allmektig. Men det finnes ingen sikre observasjoner på at han er det. Vi har tvert imot vist at et kjennetegn på Gud er at han spiller en fullstendig passiv rolle i sine relasjoner til menneskene. Å tillegge guden en egenskap som han aldri viser at han har er ikke særlig troverdig, så vi kan like gjerne se bort fra den egenskapen. Men han viste jo at han var allmektig da han skapte universet, vil noen si. Men før en ateist er villig til å godta det må mye avklares. Først må man finne ut hvordan Gud skaper noe. Og her er en alvorlig forsømmelse av apologeter som skal overbevise oss om at Gud skapte universet. Jeg har aldri sett beskrevet hvordan Gud skaper noe. Det virker som om de mener det er tilstrekkelig at hvis Gud ytrer at noe skal oppstå, så oppstår det. Det er jo slik det fremstilles i Bibelen. Men dette går ikke ateisten med på. Skal ateisten et sekund vurdere om han skal tro på Gud, må han i det minste bli fortalt hvordan Gud skapte den singulariteten som var utgangspunktet til Big Bang. Dette er jo et nokså avgjørende spørsmål, som S&D ikke sier noe om. Gud kan ikke bare si «la universet bli til», og så overlate resten til naturen. Resten blir da ren naturalisme, og Gud er overflødig. Men S&D har jo viet et helt kapittel til hvordan Gud fininnstilte naturkonstantene slik at det ble mulig for stjerner og planeter å bli dannet og for biologisk liv. Så disse to forfatterne vet tydeligvis mer om dette enn de forteller, og det kunne ha vært ønskelig om de kunne komme opp med en forklaring på hvordan Gud resonerte seg frem til de ideelle verdiene for naturkonstantene og hva den fysiske materien skulle bestå av. Dette må være et minstekrav for at ateisten vil vurdere å tro på dem.

La oss gjøre et forsøk på å komme disse forfatterne i møte. For 13.7 milliard år siden bestemte Gud seg til å skaffe tilveie et univers hvor levende vesener kan oppstå en eller gang i fremtiden. Han må da først tenke igjennom hvor mange elementærpartikler materien skal bestå av og hvordan de skal samvirke, dernest hvilke verdier naturkonstantene skal ha og hvordan naturlovene ellers skal virke. Nå er Gud allvitende, spørsmålet er da om han kjente disse ideelle startbetingelsene eller om han måtte ved mental simulering tenke seg hvordan universet vil utvikle seg under ulike betingelser, for så til slutt å velge de betingelsene som fører til biologisk liv. Slik som S&D formulerer seg, så foretok Gud en fininnstilling av disse betingelsene, så han kjente altså ikke fasiten på forhånd. Og det tror jeg var lurt av disse forfatterne, for hvis startbetingelsene var gitt på forhånd, så kan vi jo like gjerne tenke oss at de var innebygget i singulariteten, så Gud trengte ikke å gjøre noen ting og han kan da ikke gis æren for å ha skapt noe. Så Gud må ha analysert seg frem til de optimale startbetingelsene og dette var i så fall en formidabel prestasjon av Gud. Men dermed må vi føye til en ny egenskap ved Gud som tydeligvis ingen har tenkt på. Han har en analytisk evne som langt overgår alle regnemaskiner i verden samlet.

Ved siden av elementærpartiklene, så er vel hydrogenatomet det enkleste materielle objektet i verden. Det kunne vært interessant om Søvik, som klarer å resonnere seg frem til alt mulig om Gud, kunne fortelle oss nøyaktig hvordan Gud skaper et hydrogenatom.

S&D bruker uttrykket at Gud skapte menneskene fordi han ønsket å ha et fellesskap med oss. Dette er en meget sympatisk måte å fremstille Gud på. Men det vil være vel så riktig å si at Gud skapte oss fordi han ønsket noen å herske over, noen som tilba ham og trodde på ham. Noen som han kunne lage lover for og som han kunne straffe om de ikke oppfylte disse lovene. Og han bestemte seg for å straffe spesielt strengt de som ikke trodde på ham. Dette gir en mer komplett beskrivelse av Gud, men passer selvfølgelig ikke med det kristne idealbildet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s