En bok om Guds eksistens – Et etterord

Vi har nå avsluttet vår meningsutveksling om boken «Eksisterer Gud …», av Søvik og Davidsen. Jeg har funnet det på sin plass å komme med noen sluttbetraktninger i den anledning. Den største overraskelsen helt i starten var at forfatterne, Søvik og Davidsen og spesielt Søvik, valgte å delta i debatten. Det er klart at dette økte kvaliteten på debatten. Spesielt Søvik var veldig aktiv. Og forsvarte seg godt. Søvik er opplagt en meget intelligent person, han er belest og har interesser og kunnskaper om fagområder innen realvitenskaper og matematikk. Og i sin debattform angriper han aldri personen, han holder seg strengt til saken og sårer aldri noen. Her har kanskje vi faste debattanter i Skepsisforumet noe å lære av. Men jeg synes kanskje han er litt ukritisk til enkelte emner som han tar opp. Jeg tenker spesielt på hans holdning til Jesu likklede.

Menneskenaturen viser seg fra en litt merkelig side. Ingen ateist vil klare å overbevise Søvik og Davidsen om at de tar feil i sin tro på gud, og S&D vil med sin bok trolig ikke overbevise en eneste ateist om at den kristne guden finnes. Likevel er det noen ateister som blir troende (nokså sjeldent) og noen troende som blir ateister (forekommer oftere). Men hvordan skjer dette? Det skjer ikke i en håndvending, en troende mister ikke troen etter en diskusjon med en ateist. Det er en langvarig prosess, påvirkningen kommer i små drypp og man endrer sin holdning til troen gradvis (i mitt eget tilfelle tok det vel ca. 3 år).

Men etter å ha reflektert over boken i ettertid, er det ett spørsmål som det faller naturlig å ta opp.  Hvor objektiv var Søvik og Davidsen i valget av stoff for boken? De premissene de valgte som utgangspunkt for sine mange resonnementer og som alltid endte med at det var mest sannsynlig at Gud eksisterte, hvor nøytrale var de i disse valgene? Valgte de bare de lette spørsmålene hvor de på forhånd visste av svaret ville støtte de intensjonene de hadde med boken, nemlig å vise at Gud fantes, eller valgte de også vanskelige spørsmål hvor de måtte slutte at svaret hellet mer i retning av at det var mer usikkert at Gud eksisterte? Nå vil man kunne si at det må være forfatteres suverene rett til å velge de spørsmålene de vil stille, og det kan man for så vidt være enig i, men det er klart at hvis leseren savner en rekke spørsmål, som vedkommende mener er sentrale i en diskusjon om Guds eksistens, så vil dette gå ut over troverdigheten. Så om man virkelig ønsker å overbevise de ikke-troende bør man ta med både lette og vanskelige spørsmål. Jeg spurte Søvik i et innlegg om han hadde ateister som målgruppe da han skrev boken, men etter svaret å dømme er boken første og fremst ment som en oppskrift på hvordan kristne skal argumentere i konfrontasjoner med ikke-kristne. Og det er selvfølgelig helt legitimt å ha en slik intensjon, men dette burde kanskje ha kommet tydeligere frem i boken.

Nå var tittelen på boken «Eksisterer Gud? En drøfting av argumenter for og mot». Jeg tolket vel tittelen slik at boken også ville legge frem argumenter mot at Gud eksisterte. Men jeg mener at jeg ikke fant noen slike. De innrømmer riktignok at det ikke finnes statistisk belegg for at menneskene blir bønnhørt. Jeg merket meg også at boken hadde to forfattere. Og siden boktittelen lovte argumenter både for og mot fikk dette meg, litt naivt kanskje, til å tro, før jeg startet lesningen, at en av forfatterne var troende og la frem argumenter for at Gud eksisterte, mens den andre var ikke-troende og la frem argumenter mot. Litt skuffende oppdaget jeg nokså fort at slik var det ikke, begge forfatterne var troende. Og en slik bok vil kanskje aldri se dagens lys.

Enkelte slike vanskelige spørsmål ble nevnt i de siste bloggene, men det er lett å finne flere. I mange skrifter av ateister finner man lister over grunner til at de ikke tror på Gud. Når man leser disse, vil man fort oppdage at det finnes mange slike grunner som ikke er berørt i S&D’s bok. Et spørsmål kan for eksempel være om det er mennesker som har skapt de gudene som menneskene tilber i dag. Man kunne i alle fall ha skrevet et helt kapittel om dette spørsmålet, men så vidt jeg husker er det ikke nevnt S&D’s bok. En helt nøytral bok ville for eksempel kunne være slik at man drøfter alle spørsmål som taler for at Gud eksisterer for seg og alle spørsmål som taler mot at Gud eksistere for seg. Men i rettferdighetens navn må det vel nevnes at når ateister skriver bøker om Guds eksistens, så er det sjelden man finner argumenter for at Gud finnes i disse bøkene. Så det er sjelden man finner bøker som er helt nøytrale om Guds eksistens.

Til slutt skal jeg nevne at ett av de sterkeste argumentene for at Gud ikke finnes annet enn i en kristen fantasiverden, er vel den måten Gud har gitt seg til kjenne på for menneskene. Homo sapiens regner man med oppstod for ca. 200 000 år siden. Men de kristne mener at han først viste seg for menneskene ca. 1800 år fvt. Denne guden som altså skapte universet for 13.8 milliarder år siden først og fremst i den hensikt å få et forhold til vesener som var intelligent nok til tro på ham, han lot homo sapiens leve uvitende om seg selv i nesten 200 000 år før han åpenbarte seg for dem. For 3800 år siden var menneskene spredd over nesten hele verden og hadde dannet stammer og samfunn. Men Gud åpenbarte seg ikke for alle disse menneskegruppene, han åpenbarte seg bare for en eneste person, nemlig Abraham. Som vi vet, så åpenbarte Gud seg senere for Muhammed. Men det er det ingen kristne som tror på. De visjonene som Muhammed hadde, kom ikke fra noen Gud, men dukket opp i Muhammeds fantasi etter hvert. Det er i hvert fall hva de kristne tror. Men hvorfor bør man tro mere på Abraham enn på Muhammed? Siden det virker helt ulogisk at en gud går frem på den måten som de kristne tror når han omsider skal gi seg til kjenne, er det vel like sannsynlig at Abrahams gud er et fantasiprodukt som at Muhammeds gud er det. Og ikke nok med det, den gud som Abraham fantaserte opp var bare guden til ett enkelt samfunn, nemlig det jødiske, det var først Jesus som korrigerte dette og fremstilte jødenes gud som en universell gud. Hvordan er det mulig å tro på noe slikt? Ikke et ord om dette problemet blir nevnt i S&D’s bok.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s