En indirekte tilnærming til spørsmålet om Guds eksistens

I våre forsøk på å overbevise de kristne om at de er helt på vidvanke når de virkelig tror på en gud som etter alle solemerker er et fantasiprodukt, velger vi, ateister, gjerne en direkte tilnærming. Det har vi stort sett alltid gjort. Vi tar utgangspunkt i guden selv, vi kan si at siden Gud ikke manifesterer seg for menneskene på noen som helst slag måte, har vi ingen holdepunkter for at han eksisterer og det er derfor mest sannsynlig at han ikke eksisterer. Man kan også si at siden Gud åpenbarte seg for menneskene først for 3800 år siden og da bare for ett enkelt menneske fra en enkelt folkestamme, er det mest sannsynlig at det er dette spesielle mennesket som oppfant denne guden, på samme måten som at alle kristne er overbevist om at den islamske guden (Allah) ble oppfunnet av Muhammed.

I denne bloggen skal vi se på andre aspekter ved den kristne religionen og ikke spesielt på selve guden. Vi skal se på hva de kristne må tro på i tillegg til selve gudens eksistens. Og resonnementet vil være at hvis det er lite sannsynlig at en spesiell religiøs hendelse eller fenomen skal forekomme noen gang i fremtiden eller ett eller annet religiøst samlingssted ikke synes å finnes noe sted, så vil dette kunne føres tilbake på guden, og svekke sannsynligheten for at guden eksisterer.

Dommedag

La oss se på begrepet dommedag. Dommedag er et fremtidig tidspunkt i den kristnes forestillingsverden hvor verden går under og Gud eller Jesus skal dømme levende og døde og opprette det evigvarende gudsriket. Et menneske som tror på Gud vil også tro på at dommedag, uten dommedag vil noe mangle i kristendommen, den vil ikke oppnå sin forventede avslutning. Men hvor sikkert er det at dommedag noen gang vil inntreffe? Etter hvert som tiden går så vil sannsynligheten for det blir mindre og mindre. Jesus spådde at dommedag var nær og at jorden snart ville gå under. Som vi vet tok Jesus feil her, noe som ikke er særlig flatterende for en gud, og er vel et nokså sikkert tegn på at Jesus ikke var allvitende. Dommedagens komme er jo gjennom historien blitt spådd utallige ganger, men disse spådommene har alltid slått feil. Og ingen andre enn enkelte sektmedlemmer tok disse spådommene alvorlig. Så Gudsriket er ennå ikke opprettet og ingen mennesker har oppstått fra det døde. Det er nå gått to tusen år siden den første kristne menighet trodde at dommedag var nær forestående. Og da er det vel ikke utenkelig at det kan gå to tusen år til før dette vil skje. Eller kanskje 10.000 år, eller 1 million år. Ja, når man reflekterer over dette, faller det naturlig å spørre om ikke dommedag bare er et fantasi-scenario som aldri vil inntreffe. I mens råtner flere og flere i sine graver, likene går i oppløsning og blir til støv. Og dette mens prester til det kjedsommelige forkynner sine vyer om dette herlige gudsriket. Som altså ikke eksisterer i dag og kanskje aldri vil eksistere. Det hele begynner nå å få et litt latterlighetens skjær over seg. Og det er merkelig at ingen kristne synes å kreve et svar fra kirken: når kommer denne dommedagen, og når skal våre forfedre som har ligget i sine graver i tusener av år få del i det herlige livet i himmelen? Personlig mener jeg at å tro på at dommedag vil komme en gang, er vanskeligere enn å tro på at Gud eksisterer. Men Gud og dommedag hører jo sammen, så hvis dommedag ikke har noe med virkeligheten å gjøre, så har heller ikke Gud noe med virkeligheten å gjøre. Så det at dommedag sannsynligvis ikke vil inntreffe noen gang svekker troen på en eksisterende Gud.

Av jord skal du atter oppstå

La oss nå likevel anta at dommedag inntreffer en eller annen gang i fremtiden. Da tror de kristne at alle døde gjennom tusenvis av generasjoner skal stå opp av sine graver og våkne til liv igjen. Men hvor sannsynlig er det at akkurat dette vil skje? Hvis Gud skal vekke opp alle døde på dommedag, må han, for hvert enkelt menneske han vekker opp, lete frem alle molekylene dette mennesket bestod av, og han må sette sammen disse molekylene slik at dette mennesket blir fullstendig gjenskapt. Og dette mennesket må få tilbake sin sjel slik at vedkommende blir bevisst igjen. (Men hvor denne sjelen har befunnet seg i mellomtiden, det er det ingen som vet.) Og dette må Gud gjøre for flere milliarder døde mennesker. Standardsvaret fra de kristne er at siden Gud er allmektig, så klarer han å gjenskape og å vekke opp alle døde og gi dem tilbake deres sjel. Ja, dette svaret om allmektighet er det veldig lettvint å ty til når de kristne blir konfrontert med vanskelige spørsmål fra ikke-troende. Alt er mulig siden Gud er allmektig. Problemet for de kristne er at vi egentlig ingen holdepunkter har for at Gud er allmektig, og det å tro at Gud er allmektig er ingen garanti for at han virkelig er allmektig, Alt som har hendt i historisk og forhistorisk tid i verden som vi kan registrere kan forklares med henvisning til naturlover. Ikke noe synes spesielt å være forårsaket av en allmektig Gud, det er ingen behov for en Gud for å forklare disse hendelsene. Hvis Gud bare klarer å utføre handlinger som naturlovene kan klare på egen hånd, så er jo Gud overflødig. Han er bare en kompliserende faktor.

Men la oss av ren velvillighet anta at det er Gud som står bak alt som skjer i verden. Men siden alt som skjer og har skjedd kan forklares med naturlover, så er det ingen ting som tyder på at Gud kan utføre ting som bryter med naturlovene. Vi har altså ingen holdepunkter for det. Med andre ord, Gud er ikke allmektig i absolutt forstand, han er bare allmektig innenfor grensene bestemt av naturlovene. Det er derfor mulig å tenke seg at Gud sørget for at en meteor traff jorden for 65 millioner år siden. Grunnen kunne for eksempel være at han så at dinosaurene ikke utviklet seg i den retningen han ønsket (de syntes aldri å oppnå den intelligens som var nødvendig for at de kunne ha et forhold til Gud), derfor utryddet han alle dinosaurene (unntatt fuglene), slik at pattedyrene kunne slippe til. Men å gjenskape mennesker som har vært død i tusenvis av år, kan ikke skje med naturlover og derfor er det svært lite sannsynlig at Gud vil klare det.

Dessuten, allmakt sier ikke noe om tidsforbruk. Hvis Gud virkelig har skapt verden og menneskene, så brukte han tross alt 13.8 milliarder år på det, dette viser igjen at Gud ikke kan gjøre noe mer enn hva naturlovene tillater. Hadde Gud vært allmektig i den betydningen mange kristne tror, kunne han vel skapt menneskene i løpet av mye kortere tid enn 13.8 milliarder år (kanskje på 6000 år). Så siden Gud altså trenger tid på å utføre noe, ville han også trenge ganske mye tid (kanskje flere millioner år) på den formidable jobben det er å gjenskape alle døde mennesker på dommedag, molekyl for molekyl. Dette er en ny bekreftelse på at dette ikke kommer til å skje noen gang. Og dermed at dommedag aldri vil inntreffe og hele historien om oppstandelsen vil være oppdiktet..

Ingen synes å stille spørsmålet om det kanskje er en grense for Guds allmakt eller hva Gud makter å gjennomføre innen en bestemt tid. Det er tabubelagt. Men bør ikke de kristne stille seg litt kritisk til måten de selv tenker på? Hvis de kristne ønsker å overbevise ikke-troende om at Gud finnes, så kan de starte med å vise litt nøkternhet og realitetsforståelse i sin beskrivelse av guden sin.

Himmel og Helvete

En som tror på Gud tror også på en Himmel og et Helvete. Men noe som man aldri får klarhet i er hvor i universet disse to stedene befinner seg. Teologer sier aldri noe om det og Søvik og Davidsen synes ikke å være opptatt av spørsmålet i sin bok om Guds eksistens. Som jeg har nevnt i andre sammenhenger tar de bare opp spørsmål hvor de på forhånd vet at svaret er at det er mest sannsynlig at Gud eksisterer. Gordiano Bruno ble brent på bålet blant annet fordi han oppfattet himmelens sfærer slik at det ikke ble plass for Himmelen bak den ytterste sfæren. Og det er jo også status i dag, de kristne vet faktisk ikke hvor Himmelen og Helvete er. Hvordan er det mulig å være tilhenger av en religion som ikke kjenner svaret på kanskje det mest avgjørende spørsmålet som det faller naturlig å spørre innenfor religionen. Et spørsmål som er slik at hvis det ikke finnes et overbevisende svar, så vil grunnlaget for denne religionen forsvinne. Det har ingen hensikt å tro på den kristne guden hvis Himmel og Helvete ikke eksisterer.

Konklusjon

Det er en alminnelig forståelse at å overbevise en kristen om at Gud ikke eksisterer, er en vanskelig oppgave. I denne bloggen har jeg i stedet tatt for meg tre antakelser relatert til kristendommen og som er slike at skal en kristen tro på Gud, så må han også tro på disse antakelsene. Vi har sett på dommedag som aldri synes å inntreffe, vi har sett på oppstandelsen som trolig ikke vil kunne finne sted fordi Gud hverken har evne eller kapasitet til å gjennomføre en gjenskapelse av alle hittil døde mennesker, og vi har sett på Himmel og Helvete, som tydeligvis ikke eksisterer fysisk. Alle disse antakelsene må slå til for at det skal ha noen hensikt å fortsette å tro på Gud, så man står da overfor det mysteriet at det fremdeles er mange som tror på Gud, selv om altså ingen av de tre antakelsene noen gang med noen som helst sannsynlighet kan bli en realitet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s