En fremtidsvisjon

Jeg har den grunninnstilling at vi ville få en bedre og fredeligere verden enn den vi har nå, om all religion var avskaffet. Og at om vi klarte å avskaffe all religion i Norge, så ville vi oppnå en rekke gevinster. Vi ville frigjøre en god del kapital som nå brukes for vedlikehold av kirkelige forsamlingshus, for opprettholdelse av religiøse institusjoner og for lønninger av ansatte i kirkelig stillinger og på teologiske fakulteter.  Vi ville få frigjort en del menneskelige ressurser, prester for eksempel kunne bli satt til å utføre arbeid som har nytte for samfunnet. Og vi ville ha sluppet å kaste bort flere ressurser på å få frigjort menneskene fra kristne dogmer, som for eksempel gjør at homofile blir oppfattet som syndere og nektes å få leve ut sin legning. Og vi ville få en moral basert på FN’s menneskerettigheter og ikke på en gammel bok om et fantasivesen.

Min visjon er at om 100 år så er all religion i Norge praktisk talt eliminert. Men for å oppnå det, må de som støtter denne visjonen arbeide for at dette målet skal nås. Derfor er det viktig at ateister benytter enhver anledning til å så tvil hos kristne om at guden deres trolig ikke eksisterer. Videre synes jeg det er viktig å vise all verden at når de kristne i diskusjoner om moral støtter sin argumentasjon med henvisninger til Bibelen, så er dette bare et dekke for deres fordommer. Jeg tror at når folk flest etter hvert blir klar over at det er fordommer og ikke skriftsteder som bestemmer de kristnes holdninger til moralske spørsmål, så vil de kristne være litt mer tilbakeholdne med slike argumenter, for de vil kunne finne det pinlig å bli minnet om at det er deres fordommer de forsvarer og ikke skriftsteder, og disse argumentene vil også kunne ha mindre effekt.

Men jeg ønsker full religionsfrihet både nå og om 100 år. Jeg tror at om 100 år har utviklingen gått i en slik retning at det er nesten ingen som snakker, skriver eller bryr seg om religion lenger. Allerede nå aner vi en slik tendens, det er for eksempel bare Vårt land og Dagen av de større avisene som har faste innslag om religion i sine utgaver. Så hvorfor skulle da noen om 100 år ha noen interesse av å forby religion. Den vil ikke sjenere noen lenger. Og om noen om 100 år vil opprette kristne skoler må de få lov til det, men dette tror jeg vil være nokså usannsynlig. Jeg mener selvfølgelig at de kristne også bør få beholde sin moral hvis de ønsker det, men siden den til dels er basert på Bibelen, så er den av lavere kvalitet og ikke så universell som en moral basert på menneskerettighetene.

Norge har aldri opplevd noen religionskriger. Vi har heller ikke gjennom tidene opplevd alvorlige utslag av kristen forfølgelse av annerledestroende som vi finner i enkelte katolske land i Europa. Men nå skjer det ting som gjør at vi også her i Norge kan risikere å bli utsatt for fiendtlige handlinger fra religiøse grupperinger, fra radikal islam.  I et forsøk på å forebygge dette har myndighetene nå sendt brev til en rekke bykommuner i Norge hvor de ber dem komme på offensiven mot voldelig islamisme.  Men det sies veldig lite om hvordan denne forebygging skal skje. I ettertid er det lett å se hvordan Norge kunne ha innrettet seg slik at vi unngikk denne utrygge tilstanden vi står overfor i dag. Vi burde for noen tiår siden da det etter hvert ble klart både for politikere og folk flest at flertallet av befolkningen i Norge ikke lenger trodde på Gud, tatt en alvorlig diskusjon i Norge om kristendommens fremtid i landet. For hvis det virkelig var slik at flertallet i Norge ikke trodde at guder fantes, måtte vi vurdere om vi ikke etter hvert burde avvikle alt som hadde med religion å gjøre i landet. Denne prosess ville kunne påskyndes ved den åpenbare kjensgjerning at vi ville få en bedre og fredeligere verden enn den vi har nå, om all religion var avskaffet. Vi burde derfor lagt om undervisningen i RLE-faget slik at ateisme kunne få en like stor plass som kristendom, slik at barn, både muslimske og etnisk norske, kunne få vite at det slettes ikke er så opplagt at det finnes guder, og at et stadig økende antall mennesker i Norge ikke lenger tror på guder. Holdningen til kristendommen og religion generelt vil fra da av bli mer realistisk og rasjonell og man ville kunne oppnå en alminnelig forståelse både blant kristne og muslimer at motsetningsforholdet mellom islam og kristendommen er basert på en villfarelse uten rot i virkeligheten. Kristne og muslimer ville selvfølgelig fortsatt få lov til å dyrke sin tro, men offisielt ville Norge være et sekulært land. Og muslimer som registrerer at nordmenn da vil ha et likegyldig forhold til religion, vil trolig ta deres egen religion mindre alvorlig og det vil bli flere muslimer med en lunken holdning til deres egen religion. Og færre av dem vil bli trukket inn i radikale miljøer og terrortrusselen vil avta eller forsvinne helt.

Den nevnte likegyldigheten overfor religion i den norske befolkningen gir seg utslag i at selv om over 60 % sier de ikke tror på Gud, så er det bare et fåtall som bryr seg med å melde seg ut av statskirken. Et annet utslag av dette er at det nærmest er tabu å snakke om at guder ikke finnes. Nesten ingen skriver eller snakker om det. Derfor står kristendommen ufortjent sterkt vårt land, og kirken kan skryte av at over 80 % av befolkningen er medlemmer av statskirken. Noen vil likevel si at religionen spiller en ubetydelig rolle i Norge, men nå ser vi at kristendommen hindrer oss å ta i bruk det beste botemiddel vi har mot radikal islam, nemlig å fortelle muslimene hvor lite sannsynlig det er at både den kristne guden og guden deres eksisterer. Så kristendommen har sine negative sider og bør derfor motarbeides.

I min fremtidsvisjon om Norge skal altså ikke befolkningen tvinges til å bli ateister. Befolkningen selv skal ønske dette, det skal være et  flertall som ønsker å avvikle all religion. Et slikt flertall finnes vel latent allerede i dag, men samfunnsforholdene, gammel tradisjon og tenkemåte gjør at ingen politikere eller andre samfunnstopper tør å forslå noe slikt. Vi vil kunne nå den ønskede tilstanden ganske raskt om vi innfører ateisme som skolefag, og om det på norske universiteter opprettes forskerstillinger som forsker på om guder finnes. Da vil tvilen på guders eksistens bli mer og mer artikulert etter hvert som tiden går, folk vi stå friere til å erklære at de er ateister, og det vil falle naturlig for stadig flere å gå inn for en fullstendig sekulær stat. Når all opplysning om hvor lite sannsynlig det er for at guder finnes blir undertrykket slik som i dag, så vil dette ta altfor lang tid. Det er egentlig et svik mot den norske befolkning at myndighetene ikke legger forholdene bedre til rette enn de gjør, for at folk skal få kjennskap til ateistenes begrunnelser for at guder sannsynligvis ikke eksisterer. I all vitenskap er målet å komme frem til sannheten om den fysiske verden. Tenk om vi kunne innføre det samme kravet når det gjelder religion. Da kan vi ikke fortsette som nå med at all forskning innen  teologi har som premiss at guder finnes, og spesielt i Norge at den kristne guden finnes. Det må altså forskes på den muligheten at den kristne guden ikke finnes. Jeg kunne ønske at Norge kunne være et foregangsland på dette område, og det første demokratiske landet i den vestlige verden som offisielt erklærer at guder ikke finnes. Men for ordens skyld, så lenge det er noen i Norge som fremdeles tror på guder, så skal disse ha full rett til å fortsette med dette. De skal ikke diskrimineres på noen måte, men de må bli fortalt at den norske stat ikke tror på guden deres, så de må ikke vente at deres syn på religion vil bli tatt hensyn til under lovgivning og drift av Norge

Det er selvfølgelig et demokratisk problem at et mindretall ikke alltid kan få sine ønsker oppfyllt. Men hvis mindretallets oppfatninger aldri blir tatt hensyn til får vi et flertallsdiktatur. Heldigvis har vi ikke en slik tilstand i Norge, og heller ikke i de fleste moderne vestlige demokratier. I Norge tar man hensyn til mindretallets ønsker i ganske stor grad. Og dette skal vi fortsette med også i min fremtidsvisjon. Forskjellen mellom Norge nå og Norge en gang i fremtiden vil være at Norge da ikke lenger vil leve under religionenes tvangstrøye.

Det er ikke nødvendig å bevise at guder ikke eksisterer, for at vi skal få en sekulær stat. Ingen har bevist at de norrøne gudene ikke eksisterer, men likevel er det ingen lenger som tror på dem. Det samme kan skje med den kristne guden. Det er altså ikke meningsløst å snakke om en sekulær stat selv om det ikke kan bevises at guder ikke eksiterer.

Når jeg spår at den norske stat en gang vil avvikle sitt forhold til Gud, så mener jeg med det, at alle bevilgninger til den norske kirke skal opphøre, ingen prester, biskoper eller kirkeansatte skal lønnes av staten, religiøse organisasjoner skal ikke motta statsstøtte og de teologiske fakulteter ved norske universiteter skal opphøre. Og kirken skal ikke kunne påvirke vår lovgivning.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s