En pilegrimstur til Santiago del 1 av 3

Jeg er en pensjonist på 82 år. I atten år fra 1997 har jeg oppholdt meg på Solkysten i Spania om vinteren (sammen med min kone). I 2005 bestemte jeg meg for å realisere en drøm jeg hadde båret på lenge, nemlig å gjennomføre pilegrimsturen fra Pyrenéene til Santiago de Compostela. Dette skulle bli en siste stunt før alderdommen ble for tyngende.

Rapporten er ikke lagt opp som en fra-dag-til-dag beskrivelse av det jeg opplevde. Dette ville ha blitt for kjedelig. De fleste dagene var som dagene før med enkelte variasjoner, så en dagboksbeskrivelse ville bli for mye gjentagelser. I stedet har jeg tatt for meg tema for tema og starter da naturlig nok med en kort beskrivelse av selve ruten.

Pilegrimsleden og dens overnattingssteder

Jeg valgte den såkalte franske ruten og startet marsjen i Roncesvalles som ligger i Pyrenéene ikke langt fra den franske grensen. For å komme dit fra Norge tok jeg fly til Madrid, så tog til Pamplona og deretter buss til Roncesvalles. To dager gikk med til dette. Fra dette startstedet gikk ferden til fots mot sør til Pamplona og Puenta la Reina hvoretter den svingte mot vest og holdt stort sett vestlig retning til Santiago. Totalt ble da turen på 73 mil og de fleste tilbakelegger denne strekningen på rundt 30 dager. Blant andre større byer ruten passerer gjennom er Logrono, Burgos, Leon og Astorga. Første del av ruten frem til Burgos er passe kupert og holder seg i en høyde over havet på mellom 300 og 600 meter. Etter Burgos kommer vi opp på et høydeplatå, på spansk en mesete, som naturmessig er den mest ensformige delen av turen. Her er det noen ganger like flatt som i Danmark, andre ganger enda flatere, som i Nederland, og det er ikke fjell eller høydedrag å se i noen retning. Dette varer i nesten tjue mil helt til man kommer til Leon. Da blir landskapet mer interessant igjen og man passerer først over ett høydedrag hvor det høyeste punktet på turen på 1530 meter markeres med et jernkors (Cruz de Ferro). I Galicien kommer vi på ny opp i en høyde på 1300 meter før det bærer nedover til Santiago. Det var mye vakker og varierende natur å beskue bortsett fra de dagene over meseten, og til tross for at det også nord i Spania hadde vært meget tørt den sommeren, så var det grønt over alt. Langs hele ruten er det plassert herberger med litt varierende mellomrom, hvor pilegrimer kan overnatte for en billig penge (typisk fra 3 til 6 euro, noen ganger kan man gi etter forgodtbefinnende). Og på stedene hvor det lå et herberge, selv om det bare var en husklynge, var det nesten alltid minst en restaurant, hvor et tre-retters middag kunne koste fra 6 til 10 euro. Og for dette beløpet kunne man typisk drikke så mye vin man ville, og på varme dager kunne man også få en flaske vann på kjøpet. Ofte var porsjonene så store at det ikke var mulig å spise opp alt, og noen pilegrimer pleide da å pakke den siste kjøttskiven inn i en papir-serviett sammen med et stykke brød som alltid fulgte med, og så hadde de mat til frokost dagen etter.

En ting man fort oppdager på en slik tur er at pilegrimene er kjønnsnøytrale, det gjøres for eksempel ingen forskjell på kvinner og menn med hensyn til hvilken seng de blir plassert i. I Roncesvalles var det spesielt trangt om plassen og sengene i den store felles sovesalen var stilt to og to ved siden av hverandre og to oppå hverandre. Jeg delte derfor dobbeltseng med en kvinne den første natten. Noe jeg riktignok ikke var klar over før om morgenen. Jeg tenkte da at hvis alle herbergene var organisert på samme måte, så ville jeg kanskje komme til å dele seng med opptil 15 forskjellige kvinner i løpet av den planlagte turen på 30 dager. Men uten at det ville skje noe umoralsk. Og det var felles vaskerom de fleste stedene, og det hendte at et mannfolk benyttet seg av en urinal langs den ene veggen av vaskerommet, mens en eller flere kvinner stod og vasket seg langs en annen vegg. Men dette ble man som sagt fort vant til.

Mange herberger hadde adgang til internett, og ofte var dette gratis, eller man kunne putte noen mynter i en bøsse etter bruk. Ellers hadde mobilen dekning over hele ruten. Så man var ikke isolert fra omverdenen under vandringen.

Helseproblemer

Noe av det som opptok pilegrimene en del av tiden var om kroppen ville klare den fysiske påkjenningen det var å gå fra 2 til 4 mil pr dag i en hel måned. Man hørte stadig om noen som måtte gi opp på grunn av en eller annen svikt i ledd, sener, muskler eller rygg. Og noen grupper ble splittet opp fordi en av deltagerne måtte ta det med ro en eller to dager for å komme over en eller annen midlertidig plage. Man skulle kanskje tro at det var bare i begynnelsen at man hadde slike problemer, og at kroppen ble herdet etter hvert, men slik var det ikke. Det kunne når som helst oppstå slitasje ett eller annet sted, og man så haltende pilegrimer under hele turen.

Jeg tror at noe av det verste som kan skje en pilegrim er at han/hun får gnagsår under fotbladet. Et slikt sår er det nesten umulig å bli kvitt, så lenge man belaster det hver dag. På tross av min alder på 73 år, startet jeg meget friskt med dagsmarsjer på over 30 km. Men dette straffet seg. Etter en ukes tid merket jeg at fotbladet på venstre fot begynte å bli ømt. Dessverre tok jeg ikke notis av dette til å begynne med – ikke før jeg etter ca ti dager oppdaget at det hadde bygget seg opp en stor blodblemme under foten og at det hadde gått hull på blemmen. Da var det ikke så mye man kunne gjøre, annet enn å tømme blemmen for puss og blod, sette plaster på og ellers å la naturen gå sin gang. Første kvelden fikk jeg god hjelp til dette av en sykepleierske fra Sevilla. Det som da skjedde i dagene etter var naturlig nok at overhuden som dekket blemmen etter hvert ble slitt av, og dette til tross for at jeg gikk ned til dagsmarsjer på rundt 20 km. Så til slutt gikk jeg bare på underhuden.  Og de som selv har opplevd akkurat det, vil vite at det er ikke særlig behagelig. Om nettene leget såret seg en smule, så det var ikke så ille å starte om morgenen, men etter hvert gikk jeg jo såret opp igjen. Det som da var spesielt vondt, var å starte på nytt etter at man hadde tatt en pause underveis. For å unngå dette sluttet jeg å ta hvilepauser, jeg smurte med meg mat om morgenen, spiste gående og hvilte ikke ut før jeg var fremme ved destinasjonen for dagen. Dette går fint når dagsmarsjene ikke er lengre enn maks 25 km pr dag. Ved hjelp av forskjellige sårmidler og plaster fikk jeg omsider bukt med problemet, men det var første de siste 4-5 dagene av turen (på 33 dager) at jeg ikke følte meg hemmet av gnagsåret.

Jeg hadde naturlig nok flere par sokker med meg og jeg prøvde ut disse etter tur. Så viste det seg at den ene sokken på ett av parene hadde en unormalt stram strikk øverst. Tilfeldigvis må jeg ha brukt denne sokken på samme fot (den høyre) to eller flere dager etter hverandre, for plutselig en dag oppdaget jeg at leggen nedenfor strikken hadde hovnet opp ganske betydelig og det gjorde også vondt når jeg gikk på den. Og det var et dypt spor et stykke opp på leggen hvor strikken hadde presset på og hindret blodstrømmen til og fra foten. Hevelsen gikk heller ikke over umiddelbart etter at jeg skiftet til andre sokker, foten fortsatte bare å bli mer hoven.  I Poblacion de Campos ble det så ille at mine medpilegrimer la merke til det og laget litt oppstyr rundt det. En sykepleierske (tysk denne gangen) anbefalte kalde omslag. Men hvor skulle jeg finne det en sen kveld på et sted uten apotek? Ved en innskytelse tittet jeg inn i frysedelen av et kjøleskap og utrolig nok, der inne lå akkurat en slik ispose som hun anbefalte. Det er ved sånne anledninger man kan bli overtroisk: var det en eller annen høyere makt som hadde sørget for at det lå en ispose i det skapet akkurat da jeg trengte det? Tre ganger i løpet av kvelden og natten fikk jeg lagt posen rundt den hovne foten, og om det var det som gjorde utslaget vet jeg ikke, men fra da av gikk hevelsen gradvis tilbake.

One thought on “En pilegrimstur til Santiago del 1 av 3

  1. Tilbaketråkk: En pilegrimstur til Santiago del 3 av 3 | John Einbu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s