Massakren i Paris – del 2

Det var 17 uskyldige mennesker som døde denne dagen i Paris. Det bragte sorg i 17 familier, noe som selvfølgelig er veldig trist å tenke på. Men hvor mange dør i trafikkulykker hvert år i Frankrike? Jeg vet ikke, men i Norge døde det 155 i trafikken i 2014. Tar vi hensyn til folketallet, så kan vi anta at over 1000 mennesker kommer til å dø i trafikken i Frankrike i år. Dette fører til sorg i mer enn 1000 familier. Hvis vi regner med at sorgen over en trafikkdrept kan sidestilles med sorgen etter en terroristdrept, så utgjør den sorgen etter drapene i Paris 1.7 % av den totale sorg etter drepte i Frankrike i år. De 17 drepte i Paris blir navngitt og omtalt i hele den vestlige presse, de som døde i trafikken får kanskje bare en notis i en lokalavis. Dette er et perspektiv som ikke vies noe særlig oppmerksomhet. Vi ser også at vi kan tåle ganske mange terroraksjoner i Europa, før vi får like mange drepte som det som trafikken krever. Dette bør kanskje gjøre potensielle terrorister litt betenkte. En terroraksjon betyr ikke så mye i det store bildet som de tror.

I den vestlige verden ble terroristene i Paris-massakren fordømt på det sterkeste. Men i enkelte muslimske land ble de to (eller tre) morderne hyllet som helter. Og siden massakren i de forskjellige markeringene i dagene som fulgte ble fremstilt som et stort slag mot vesten, så er det ikke utenkelig at enkelte mislykkede muslimer nettopp i vesten kan blir inspirert og motivert til selv å utføre en tilsvarende aksjon. De vet at i så fall blir de berømte, deres navn blir nevnt i verdens medier og de får som martyrer adgang til 72 jomfruer når de kommer til himmelen (nå er det vel ikke alle som tror på det kanskje, men utad så later de som). Og å bli berømt er en sterk drivkraft blant mennesker uansett livssyn.

Å uttrykke seg harmdirrende ved slike handlinger er å komme aksjonistene og deres tilhengere i møte, de ønsket jo å gjøre skade, vi bekrefter dermed at de har oppnådd det de ønsket. Og siden det å lage blest om terroraksjoner også øker risikoen for at det kommer flere slike aksjoner, hvorfor skal vi fremstille aksjonen i Paris som noe helt enestående, når vi vet at samme uken som aksjonen skjedde, så døde det trolig like mange mennesker i trafikkulykker i Frankrike som de som ble drept i Paris.

Måten denne aksjonen blir fremstilt på vil som sagt kunne oppildne til nye aksjoner. Når disse kommer, så bør de ikke behandles annerledes enn en trafikkulykke i avisene. Er det bare en eller to døde, så bør dette bare nevnes i en lokalavis. Dette til stor skuffelse for de som står bak aksjonen og det igjen vil kanskje demper lysten til flere slike. Jeg vet dette er vanskelig for avisene, for de må tenke på salget, derfor må vi nok leve med denne terrortrusselen til langt inn i fremtiden.

Det er vel ikke mange som er enige med meg i dette, men kanskje disse tankene fortjener litt oppmerksomhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s