Hvorfor er man religiøs – del 2

I min forrige blogg påstod jeg at å tro på en gud kan ha overlevelsesverdi, men at dette ikke har sammenheng med hvilken gud man tror på, men skyldes ene og alene at man som troende blir en del av et fellesskap. Men da vil en kristen kunne henvende seg til ateisten og si at hvis dette er riktig, hvorfor ikke oppmuntre folk til å bli kristne i stedet for å forsøke å overtale dem til å gi opp denne troen, siden dette vil øke disses muligheter for å overleve. Den skjulte, bakenforliggende ideen ved en eventuell agitasjon for dette vil da være at selv om den guden som anbefales trolig ikke eksisterer, så vil det likevel lønne seg for alle å tro på denne guden.

Ja, dette kan synes å være et argument for å få flest mulig til å bli troende. Men jeg er likevel ikke sikker på om jeg vil gå inn for dette. Skal vi bygge vårt samfunns holdninger på en tro som vi innerst inne vet ikke er sann, bare fordi vi sannsynligvis lettere vil overleve på den måten? Jeg ønsker ikke det. En grunn er at selv om man i tidligere århundrer kanskje øket sine overlevelsessjanser ved å tro på en gud, så er det ikke sikkert at dette gjelder nå lenger. Det at så mange nå vender seg bort fra troen på en gud kan tyde på det. Nå og i fremtiden kan det være at man i langt fremskredne sivilisasjoner lettere vil overleve ved ikke å tro på guder.

En annen ting er spørsmålet om fremtidens gen-kvalitet. Den vil kunne være avhengig av måten vi lever og overlever på. Hvis vi skal fortsette som nå med en laissez faire politikk i vårt forhold til religioner, dvs. vi lar alle religioner fritt få utfolde seg uten at vi gjør noen forsøk på å opplyse tilhengerne om at guden deres trolig ikke finnes, så vil vi fortsette i uoverskuelig fremtid med religionskriger og terrorhandlinger. Og samtidig får vi da en foredling av gener som gir overlevelse i krigs- og voldssituasjoner. Vi kan altså få en gen-pool som gjør menneskene disponert for vold. Hvis vi i stedet går inn for å avskaffe religion og vi klarer det, får vi en fredeligere verden og over tid får vi en gen-pool som disponerer menneskene for toleranse og fredelige sysler. Jeg ønsker at mine etterkommere skal leve i en fredeligere verden. Det er ikke noe ettertraktelsesverdig for meg å ha etterkommere som må ty til vold for å overleve. Da vil jeg heller være uten etterkommere.

Det er nok ingen uenighet i at det er menn som starter kriger og som utfører de fleste drapene i en krig. Men dette er ikke relevant i bestrebelsene etter å oppnå en fredeligere verden. Det som er viktigere er hvilket påskudd som brukes for å starte en krig. Vil man finne færre påskudd for å starte en krig i en verden uten religion enn i en verden med religion slik som nå? Jeg tror de fleste nokså lett vil innse at svaret på dette må være ja.

Mange mener at hvis religion gjør mere nytte enn skade, så bør vi gå inn for å beholde religionene. Men hvis man finner ut ved forskning at menneskeheten samlet vil få det bedre uten religion, vil det ikke være avgjørende om religionene også gjør nytte for seg. Bare hvis man finner ut at verden blir bedre med religion enn uten, så bør man gå inn for å beholde religionene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s