Et besøk fra verdensrommet

De typiske kristne troende har klokkertro på sin religion og har ikke mye til overs for islam. De kan stolt fortelle at demokrati og menneskerettigheter har sitt grunnlag i kristendommen. Men grekerne hadde et slags demokrati noen hundre år før kristendommen ble oppfunnet. Til tross for det tok det mye over 1500 år med kristendom før de første spirene til demokrati så dagens lys. Så kirken tok seg veldig god tid her. Noen vil kanskje bemerke at fremkomsten av demokrati falt sammen med opplysningstiden, den perioden hvor menneskene så smått begynte å frigjøre seg fra kirkens maktgrep, men dette vil trolig de kristne si er en ren tilfeldighet. Det er da lett å skjønne at de holder fast på sin barnetro når de tolker historien så ukritisk som de gjør.

La oss tenke oss et vesen fra en utenomjordisk sivilisasjon som kommer på besøk til jorden for å gjøre sosiologiske undersøkelser og blant annet foretar en sammenlikning mellom kristendommen og islam. Og han (vi antar at det er han) starter med å lese Bibelen og Koranen. Han vil da oppdage at begge gudene som disse skriftene referer til var ganske krigerske, men at Biblenes Gud var verst i så måte. I alle fall målt ut i fra antall drap som disse gudene gjorde seg skyldig i, etter det som står i disse skriftene. Disse som ble drept er mennesker som disse gudene har skapt og har slik omsorg for. Dette virker ulogisk for sosiologen, og han kjenner den første tvil om disse gudene virkelig eksisterer.

Så vil denne utenomjordiske sosiologen oppdage noe merkelig. I kristendommen har de noe som heter arvesynd. Dette er en synd begått av det første menneske, og denne synd var etter Guds oppfatning så alvorlig at alle etterkommere etter dette mennesket ble straffet for det i all fremtid. Og hva var denne forferdelige og helt utilgivelige synden. Jo, det var at dette mennesket spiste en frukt av et tre som Gud hadde sagt at han ikke fikk lov til. Her rister sosiologen på hodet. Hvordan kan de troende tro på noe så tåpelig? Og det verste er at den guden som gir denne helt urimelige straffen kaller menneskene for en rettferdig gud. Dette skjønner han ingen ting av. Og verre blir det når han finner at på den planeten han er kommer til så har det aldri vært et første menneske. Menneskene hadde utviklet seg fra en urcelle en gang i fortiden. Han noterer i sin loggbok at disse menneskene bør få noen tusen år på seg til å videreutvikle sin intelligens, før det kan bli aktuelt å innlede noe samarbeide med dem. Han blar også i Koranen og finner ut at islam ikke har arvesynd. Og han gir Islam en pluss i margen for det.

Dernest vil han oppdage at spesielt Bibelens Gud, favoriserte en spesiell folkestamme. Hvordan, vil han spørre, kan dette stemme med at denne guden er gud for alle verdens mennesker. Hvordan kan en virkelig gud drive diskriminering av sine undersåtter på den måten. Kan det være at det er denne stammen som oppfant denne guden og at han derfor ikke eksisterer? Tvilen blir sterkere hos denne sosiologen.

Han vil gå over til Det nye testament og det første han oppdager er at guden har gjennomgått store forandringer. Han er nå mindre krigersk i sin fremferd, men det mest bemerkelsesverdige er at han nå er blitt en Gud for alle mennesker i hele verden og ikke bare for en folkestamme. Men så finner han noe som irriterer ham. På en planet som har kommet så langt i utvikling at de stort sett vet hvordan naturlovene virker og hvilke begrensninger disse har, så tror man fremdeles at et menneske og et ikke-menneske kan få barn sammen. For å redde kristendommen, ser man helt bort fra naturlovene i ett enkelt tilfelle: Jesu fødsel. I koranen forekommer ingen jomfrufødsel.

Men sosiologen finner mange sympatiske trekk ved det menneske som er hovedpersonen i DNT, men så forvirres han igjen når det viser seg at dette menneske blir regnet som en gud. At menneskene tror på dette, vil styrke denne sosiologen i troen på at han har med svært naive vesener å gjøre der hvor han nå er. Og videre leser han i brevene til Paulus at denne apostelen tror at det nevnte menneske var Guds sønn og at når denne sønnen døde etter å ha blitt korsfestet, så var det Gud som ofret sønnen sin. Dette vil minne denne sosiologen om at det også på hans planet fantes det en gang i fjern fortid primitive grupper av hans egen art, som foretok ofringer av sine egne. Det forskrekker denne sosiologen å oppdage at man fremdeles tenker i slike primitive baner på den planeten han har kommet til. I Koranen finner han ikke noe om ofring av sine egne. Og den islamske guden har ingen likhet med menneskene og han har intet avkom.

Men ikke nok med dette. Blant menneskene har det av en eller annen grunn høyere status å være tilhenger av en monoteistisk religion enn en polyteistisk sådan. Det har ført til en ny matematikk som bare gjelder i kristendommen. I noen sammenhenger har man med tre guddommer å gjøre, det er guden selv, hans sønn og noe esoterisk som kalles Den hellige ånd. Men i andre sammenhenger regner man denne troikaen som én gud. I kristendommens matematikk er altså 1+1+1 = 1. Når denne sosiologen oppdager dette må han le i sitt stille sinn, men vil også ha en viss medfølelse med disse stakkars menige troende som kirken har fått til å tro på hva som helst. Koranen har ingen egen matematikk.

Hvordan vil denne sosiologen rangere disse to religionene? Hvis vi holder oss til det han har undersøkt så langt er det ikke tvil om at han vil finne at kristendommen er en merkverdig og selsom religion med mange slags kuriøse innslag. Og hans foreløpige konklusjon vil ganske sikkert være at den er oppfunnet av menneskene. Om islam vil han være mer avventende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s