Dikt nr. 2

                           Et møte

I ensomhet jeg sitter en kveld i måneskinn,
da banker det på døren og en kvinne treder inn.
Jeg venter ingen gjester, jeg hører med blant dem
som sjelden eller aldri har visitter i mitt hjem.
Jeg stirrer i mot døren og ser at kvinnen nøler …
Med ett en isende frykt jeg føler.
– – –
Jeg vet at noe liknende har aldri hendt meg før:
at fra det store intet kom en kvinne til min dør.
Men hva er hennes budskap, min nysgjerrighet er vakt,
men hun flytter ikke på seg og ingen ting blir sagt.
– – –
Lenge så hun på meg med et sørgmodig blikk
og gjorde korsets tegn og gikk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s