Dikt nr. 3

Den fortapte

Nå som skuggen har senkt seg over vegen eg vandrar,
og kursen framover er kartlagt og klar,
Vil eg snu meg attende til dei som meg klandrar,
og ligg og frys med opne sår langs mine fotefar.
Eg gjorde mange urett, men det vil nå ta slutt,
eg skulle bedt om tilgjeving, men tida vart for stutt.
Men til trøyst for alle dei eg handsame mindre pent:
no går eg rett åt helvete, og det har eg fortjent.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s