Om sjelen

Ordet eller begrepet «sjel» er vi blitt fortrolig med fra vi var barn, og de fleste tror vel at deres forståelse av hva sjelen er, er tilstrekkelig til å kunne si noe meningsfullt om den. Men så viser erfaring at når vi prøver å sette fokus på sjelen i et debattperspektiv, så finner vi ut at vi ikke riktig vet hvordan vi skal forholde oss til den. Vi vet ikke nok om sjelen til å kunne gi noen endelige svar på spørsmål som dukker opp. Et sentralt spørsmål er for eksempel om sjelen er noe konstant. Har et menneske samme sjel som nyfødt, som 20-åring, 50-åring eller 80-åring, eller endrer sjelen til et menneske seg parallelt med at hjernen utvikler eller endrer seg? Det synes mest logisk å mene at sjelen reflekterer hjernes tilstand til enhver tid. Men det betyr at hvis hjernen får en skade, så vil sjelen kunne endres og bli mindre funksjonsdyktig, og ved høy alder vil sjelen kunne forringes til dels alvorlig. Et spørsmål i tilknytning til dette er da om et menneske på dommedag vil gjenoppstå i den tilstand vedkommende var i da han/hun døde? Vi vet alle hva slags tilstand det kan være i de fleste tilfeller. Hva slags glede har man i så fall av å bli frelst og få tilgang til det evige liv? Noen vil kanskje si at Gud vil gjenskape menneskene etter oppstandelsen slik de var i sine beste år. Dette vil være en typisk forsvarsmekanisme hos de kristne. Jeg må da si at man må være meget sterk i troen for å tro på akkurat det.

Et annet spørsmål er jo om sjelen i det hele tatt eksisterer. Faktisk er det enkelte teologer som ikke tror det. Professor ved Menighetsfakultetet Atle Ottesen Søvik er en av disse. Dette virker nokså forvirrende og vanskelig å forstå, siden man skulle tro at eksistensen av en sjel var like viktig for kristendommen som eksistensen av Gud, Jesus og Den hellige ånd. Hvis sjelen ikke finnes så mister mennesket en viktig særegenhet som skiller mennesket fra andre levende vesener.  Og hvis mennesker ikke har en sjel, så blir det straks vanskelig å se hvordan Gud kan ha et forhold til menneskene. Før en eventuell dommedag som aldri synes å dukke opp, kan det ikke tenkes noen relasjoner mellom Gud og døde mennesker uten via en sjel. Men det betyr at kristendommen står og faller med eksistensen av en sjel, Gud vil miste sin eksistensberettigelse som gud hvis sjelen ikke finnes. Hvorfor skal vi bry oss med hva Gud mener hvis han ikke har noen måte å straffe eller belønne oss på? Vi får da være takknemlig for at han har skapt oss, men nøye oss med det. I et blogginnlegg

https://john.einbu.no/2013/02/09/39/

har jeg forsøkt å sannsynliggjøre at sjelen ikke eksisterer. Indirekte har jeg da sannsynliggjort at den kristne guden heller ikke eksisterer, i alle fall ikke i den forstand som de kristne tror.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s