En bok om biologismen – del 4

Kommentar nr. 4 til professor Lars Fr. H. Svendsens bok «Mennesket, moralen og genene».  

Når det gjelder spørsmålet om menneskene har fri vilje har jeg følgende synspunkt. Plasserer man en person i stummende mørke i et lydtett rom, vil engrammene i hjernen til dette menneske produsere en eller annen tankerekke. Jeg tror at denne tankerekken er determinert på samme måten som at den prosessen som et program på en datamaskin uten tilgang til inputdata er determinert. Men slipper man denne personen ut av sitt isolat, så vil ikke de tankene som da oppstår være determinert på samme måte fordi her kommer det sanseinntrykk fra omgivelsene som influerer på tankene. Men på tross av dette heller jeg til den oppfatning at personens adferd også her er determinert på samme måte som et dataprogram som mates med data utenfra er determinert. Problemet med denne oppfatning er at det da kan hevdes at et menneske som begår en lovstridig handling ikke kan straffes fordi han kan hevde at han bare fulgte innskytelser som han ikke hadde viljeskontroll over. En tyv som har begått et innbrudd vil kunne si at han ikke hadde noen mulighet for å stoppe handlingen. Men dommeren vil da kunne si at “du var helt sikkert klar over at du gjorde noe ulovlig og hvis du for eksempel hadde oppdaget at det stod en politibil utenfor boligen du hadde sett deg ut, så hadde du helt sikkert klart å gi opp tanken på innbruddet”. Et determinert menneske er altså etter min mening straffskyldig for en ugjerning hvis vedkommende vet at han/hun gjorde noe galt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s