En ny gudsforståelse

 

Når man spør kristne apologeter hvorfor den kristne guden først viste seg for menneskene for ca. 3800 år siden og hvorfor bare til en liten folkestamme i Midtøsten, så blir de som regel svar skyldig. Det svekker deres argumentasjon for at Gud finnes at han gjorde det på den måten. Det virker så tilfeldig, og det er faktisk lettere å tro at det var Abraham som fant opp denne guden enn at guden åpenbarte seg for Abraham.

Vi skal nå i dette essayet tenke oss at den kristne guden i virkeligheten har litt andre egenskaper enn de man normalt tillegger ham. Dette burde ikke være umulig å tenke seg. De fleste egenskapene som vi tror denne guden besitter er vel alle oppfunnet av menneskene, og er basert på helt ukritisk ønsketenkning. Og det finnes ingen bevis. Vi skal nå se at det blir lettere å tro at denne guden eksisterer hvis vi gir han i alle fall én ny egenskap. Det vil ikke virke så påfallende lenger at menneskene først fikk stifte bekjentskap med denne guden på et tilfeldig tidspunkt og på et tilfeldig sted.

At Gud er allmektig og har skapt verden er det mulig å tenke seg. Jeg tror ikke på det, men har forståelse for at noen gjør det. Tross alt, vitenskapen har ingen helt overbevisende forklaring på hvordan universet oppstod. At Big Bang oppstod av seg selv er ikke særlig mye lettere å tro på enn at en gud initierte det. Så at den guden er så allmektig at han skapte universet og fininnstilte naturkonstantene og naturlovene slik at levende vesener kunne oppstå er ikke den egenskapen jeg vil frata denne guden.

Det er derimot en annen egenskap som er mer tvilsom. De kristne er overbevist om at den kristne guden er allvitende, han vet alt som foregår i verden til enhver tid. Men ber man om bevis for det, så blir de straks litt famlende. Det er mulig å tenke seg guder som ikke nødvendigvis vet alt som skjer i det universet de har skapt. Det er tross alt så mye som skjer i et univers med milliarder av galakser at det er for mye forlangt å kreve eller vente at en gud skal ha kontinuerlig kjennskap til alt dette. For at en gud skal vite alt som foregår alle steder til enhver tid, må han nødvendigvis være tilstede på en eller annen måte hele tiden på disse stedene. Og det tror jeg alle må innrømme at den guden som de kristne forestiller seg ikke på noen måte kan klare. For å kunne få kjennskap til hva som skjer på en tilfeldig planet i dette universet, må han befinne seg på denne planeten. Man kan ikke vente at en gud skal vite hva som i øyeblikket skjer i et bestemt solsystem, hvis han oppholder seg i en annen galakse 5 milliarder lysår unna. Dette virker nokså opplagt. Det er bare en ting som er til stede overalt i verden til enhver tid og det er naturlovene, og det er vel ingen som mener at Gud er det samme som naturlovene.

La oss før vi går videre se på et menneskelig fenomen. Et par hundre tusen år etter at homo sapiens oppstod, så jaktet menneskene på det som etter hvert ble deres husdyr, slik som kuer, sauer, griser etc. Men på et tilfeldig tidspunkt for ca 10.000 år siden var det en eller annen av disse menneskene som kom på den ideen man kunne gjøre seg til venns med noen av disse dyrene. Man kunne gjøre dem til sin eiendom, stelle godt med dem og gi dem mat og bare drepe dem når man selv trengte mat. Dette ble en vinn-vinn-situasjon både for menneskene og dyrene.

Trolig finnes det mange steinplaneter i universet hvor forholdene ligger til rette for at levende, karbonbaserte vesener kan oppstå. Jorden som vi bor på er en slik planet. I mange hundre millioner år hadde det forekommet levende vesener på denne planeten, men uten at noe av disse var så intelligente at de kunne forestille seg en gud. Vi kan da tenke oss at siden den guden som skapte universet, som altså kan være den kristne guden, ikke kan følge med i alt som skjer så gikk han glipp av at det i Afrika hadde dukket opp noen vesener med ganske høy intelligens. Da den kristne guden oppdaget sin forsømmelse hadde menneskene spredd seg over hele verden. Det var håpløst å åpenbare seg for alle disse menneskene. Nå har den kristne guden den egenskapen at han kan absolutt kunne tenke seg å bli venner med disse vesenene og få tilhørighet med dem, på samme måten som vi mennesker føler tilhørighet med våre husdyr. Men det skal ikke være likeverdighet, vennskapet skal være basert på at disse vesenene må føye seg etter gudens vilje, på samme måte som husdyrene må føye seg etter eierens vilje.

Så guden valgte seg ut en passe stor, tilfeldig folkestamme som holdt til i Ur i Mesopotamia. Og ved hjelp av tankeoverføring ga guden seg til kjenne for denne stammens leder, Abraham. Nå hadde denne stammen andre guder som de trodde på, men den kristne guden fant en genial løsning for å få Abraham over på sin side. Han lovte denne stammen et landområde som de kunne flytte til å få eiendomsretten til. Dette tilbudet kunne ikke Abrahams stamme si nei til og dermed hadde guden fått seg sine første tilhengere.

Som vi vet lyktes denne guden ganske godt med denne strategien, han fikk en folkegruppe til å tro på ham og som fulgte hans anvisninger om levemåte osv. Men guden var likevel ikke helt fornøyd, etter hvert ønsket han å få noen flere tilhengere og han sørget da for at menneskebarn ble født som utga seg for være gudens sønn og budskapet til denne sønnen var at den guden han var sønn til ikke bare var guden til en bestemt folkestamme, men var guden for alle menneskene i verden. Og resten er historie.

Vi ser nå at med denne gudsforståelsen så kan det ikke brukes som argument for at den kristne guden ikke eksisterer at han først åpenbarte seg for 3800 år siden.

Nå vil sikkert noen si at Gud jo skapte verden for at det skulle oppstå levende vesener som han ville kunne herske over og som tilba ham. Derfor ville han ha fulgt bedre med hva som skjedde på jorden. Men det virker helt usannsynlig at Gud skapte universet for menneskenes skyld. Og siden Gud ikke er allvitende etter den nye gudsforståelse, så er det ikke sikkert at han visste at intelligent liv ville oppstå i det hele tatt, hverken på jorden eller på andre planeter. Kanskje det kom som en overraskelse på ham at det hadde oppstått en art på jorden som trodde på guder. Det tok 65 millioner år å utvikle menneskene fra et spissmusliknende dyr. Men fra det første flercellede dyr oppstod på jorden gikk det ca. 10 slike 65-millioners perioder uten at intelligente vesener oppstod. Hvis Gud hadde visst at det var mulig å utvikle dyrearter til å tro på guder, og hvis det samtidig hadde vært så viktig for ham å ha et spesielt forhold seg til slike dyrearter, så hadde han vel sørget for at slike oppstod i en av disse tidligere periodene. Så det å tro at Guds hensikt med universet er å få intelligente vesener å forholde seg til er vel det største selvbedraget i kristendommen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s