En paradoksfri mengdelære – del 15

Vi har nå fått avklart hva vi er uenige om, men ingen synes å være villig til å undersøke hvilke egenskaper en matematikk med den foreslåtte nye mengdelæren vil ha. Nå var det vel gitt på forhånd at matematikere som har lest om Cantors mengdelære uten å stille et eneste spørsmål ved om noe var galt ved denne læren, blir kraftig provosert av at noen påviser en rekke ulogisk og usannsynlig egenskaper ved denne lære. De vil føle seg flaue over at de selv ikke oppdaget disse problematiske sidene ved teorien. De vil føle at ved å gi den alternative mengdelære en sjanse, vil de indirekte innrømme at de selv har vært litt lettroende og ukritiske. Derfor blir det maktpåliggende for disse å finne feil i den konkurrerende teorien.  I mange av innleggene i denne debatten skinner dette igjennom. Ikke en eneste liten innrømmelse vil man finne i denne debatten, om at det kanskje er noe ved Cantors mengdelære som skurrer.  Så skal man ha en sjanse for å få noen til å ta den alternative mengdelære alvorlig, må man henvende seg til slike som ikke har lest eller gjort seg opp noen mening om Cantors mengdelære på forhånd. Man må altså starte med studenter.

Nå er jeg ikke alene i Norge som stiller seg tvilende til mengdelæren. Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg har jeg hatt kontakt med flere matematikkinteresserte i Norge som deler mitt syn på læren. Jeg kjenner ikke til bakgrunn og posisjon til alle disse, men en av dem vet jeg er matematikk-lærer ved en av Norges høyskoler. (Senest for noen dager siden fikk jeg forresten en bestilling på mine to bøker om matematikk fra en som hadde lånt bøkene i et bibliotek og lest dem, men som likevel ønsket å ha dem i sin bokhylle.) De fleste av disse hadde denne skeptiske oppfatning om læren før de fikk kjennskap til mine bøker. Så det finnes altså et lite mindretall matematikk-interesserte som av naturen er skrudd sammen slik at vi setter spørsmål ved autorisert matematikk hvis den virker suspekt. Vi godtar altså ikke uten videre alt som de matematiske autoritetene påstår, slik som flertallet gjør. Nå er nok dette gen-styrt. Vi som tilhører et lite mindretall har en gen-variant som disponerer oss til å tvile på ting vi leser og som virker ulogiske. Mens det store flertallet godtar dette. Nå er nok flertallets gen-variant det mest verdifulle, utviklingshistorisk sett. Det er jo derfor den dominerer. Vi kjenner til fra historien hva som har skjedd med mennesker som kom i opposisjon til autoriteter og myndigheter. Og i diktaturstater kan det fremdeles være livsfarlig å ha meninger som autoritetene ikke liker. Så de som tilhører det ovenfor nevnte flertallet kan kanskje takke denne gen-varianten for at de lever i dag.

Nå kan man si at det er ingen risiko forbundet med å ha mindretallets gen-variant i Norge i dag. Nei, man risikerer ikke å miste livet. Men man kan ødelegge sine karrieremuligheter ved de matematiske institutter ved norske universiteter med denne varianten.

Det finnes altså blant verdens matematikere et sted mellom 95 og 100 % som tror fullt og fast på Cantors mengdelære. Er ikke det et tilstrekkelig bevis for at denne lære må være riktig? For det er jo toppintelligente mennesker som tror på dette. Så, man skulle kanskje tro at dette var en sikker metode for å skille mellom sant og usant. Men en gang i tiden trodde 100 % av alle menneskene at solen gikk i bane rundt jorden, mens det kun var et eneste menneske, Kopernikus, som mente at dette var feil og at det var jorden som roterte. Og så viste det seg at han fikk rett. Så å spørre hva flertallet mener er ikke alltid en sikker metode for å finne sannheten.

Og vi kan også se på troen på guder. For 4 generasjoner siden, la oss si på slutten av 1800-tallet, trodde et stort flertall i Norge og verden for øvrig på at guder fantes. Og mange av disse kunne ha høy intelligens. Tippoldeforeldrene til dagens matematikere kunne være blant disse. Og de ateister og fritenkere som den gang forsøkte å argumentere for at for eksempel den kristne guden ikke fantes, ble blant de religiøse møtt med den samme uvilje, som jeg blir møtt med i denne debatten om muligheten for at det finnes en alternativ mengdelære. Igjen så viste det seg at flertallet tok feil. Det finnes neppe noen guder.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s