En ny kalender – del 1

Den norske og vestlige kalenderen har en anomali som ingen synes å sette spørsmålstegn ved. Kalenderen har tolv måneder, syv av disse har 31 dager, fire av disse har 30 dager og en har 28 dager i tre av fire år. Og det er februar med 28 dager som er anomalien.  Og slik har det visstnok vært siden Julius Cæsar innførte den Julianske kalenderen.

Siden det jordiske året er på litt over 365 dager er det vanskelig å få en kalender hvor alle månedene er like lange. Siden 365 = 5 * 73 kunne man oppnå dette ved å dele året inn i 5 måneder, hver med 73 dager. Men selv om en slik kalender vil kunne sies å bygge på en enkel matematikk, så har den ikke noen iøynefallende andre fordeler. Og 73-dagersperioden vil ikke lenger kunne kalles måned for den har ingen ting med månen å gjøre. Men siden 365 = 12 * 30 + 5 = 7 * 30 + 5 * 31, så ville vi ha fått en mer logisk tiltalende kalender hvis den hadde syv måneder med 30 dager og 5 måneder med 31 dager. En fordeling kunne da være at april, juni, august, oktober og desember fikk 31 dager og de øvrige 30 dager. De tre første månedene vil da være på 30 dager. Og det vil kanskje noen synes var gunstig, de ville kanskje føle at vinteren blir litt kortere på den måten. Men hvert fjerde år må det føyes til en ekstra dag og vi kan da la februar få 31 dager hvert skuddår.

Selv om mange vil være enige i at en slik kalender har enkelte positive sider, så vil det trolig være nokså fånyttes å få de bestemmende myndigheter til å gå inn for en slik løsning. I alle fall i dag. Men kanskje en gang i fremtiden når menneskeheten blir mer fintfølende for uregelmessigheter i rammebetingelsene de lever under, så vil kanskje noen begynne å leke med tanken om å få februar til å bli en mer normal måned. Ett problem som vil oppstå med en 7 * 30 og 5 * 31-kalender er at de som er født den 31. i månedene januar, mars, mai og juli ikke vil ha en dato å feire bursdagen sin på (slik som de som er født den 29. februar har det nå til dels). Men dette problemet vil vi bare stå overfor de første hundre årene etter endringen.

En annen løsning som litt færre blir berørt av vil være å la januar, februar, mars og april få 30 dager (og la februar få 31 dager i skuddår) og de øvrige månedene vil være slik som nå. Da vil det være fire vintermåneder med 30 dager og vinteren vil kanskje føles ennå kortere.

Noen vil kanskje synes dette forslaget er tåpelig, og at de ikke ser moen grunn til å endre på noe som har fungert tilfredsstillende i 2000 år og som de ikke ser noen ulemper ved. Men det disse ikke tenker på er at det for arbeidsgivere er det ikke helt likegyldig om en måned har 28 eller 31 dager. Når en arbeidsgiver betaler lønn for mars for eksempel (på et år hvor  påsken kommer i april) så får han tilbake 21 (hvis den første mars faller på en fredag eller lørdag), 22 (hvis den første mars faller på en søndag) og ellers 23 arbeidsdager, men i februar betaler han den samme lønn for sine ansatte, men får bare 20 arbeidsdager tilbake. Det ser ut til at arbeidsgiverne kan leve med dette nå, men vil det også være slik i all fremtid?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s