En ny kalender – del 2

La oss se på en annen side ved den norske kalenderen. I tillegg til søndager er det ti dager i løpet av et år som er såkalte fridager, hvor bare et mindretall av befolkningen arbeider. De aktuelle dagene er første nyttårsdag, tre dager i påsken, Kristi himmelfartsdag, annen pinsedag, første mai, 17. mai og første og andre juledag. Noen av disse kan falle på en søndag, og utgjør da ikke en ekstra fridag det året. Syv av disse dagene har egne navn og er såkalte helligdager, og de kalles slik fordi noe som står beskrevet i Bibelen hendte disse dagene. Men å kalle disse helligdager er vel egentlig en anakronisme, fordi for flertallet av Norges befolkning har det ikke lenger noen mening at enkelte dager er hellige. Men det samme flertallet vil nok helst beholde disse helligdagene fordi de slipper å arbeide på disse dagene.

Men hvis det eneste formålet med disse helligdagene er å slippe å arbeide, så kan man jo tenke seg å fordele disse fridagene utover året litt annerledes enn hvordan det er i dag. De fleste vil kunne få mer ut av disse fridagene med en annen fordeling, og det vil også kunne være en fordel for arbeidslivet. Man kunne for eksempel tenke seg å la de tre fridagene i påsken hvert år flyttes til mandag, tirsdag og onsdag etter tredje søndagen i mars (det tas da ikke lenger hensyn til månefasene). Og Kristi himmelfartsdag og andre pinsedag kunne legges til de to dagene som følger etter tredje søndagen i september. Dermed unngår vi at disse dagene faller sammen med første eller 17 mai, noe som jo forekommer en gang i blant. Og til slutt kunne første og annen juledag bli flyttet til de to siste dagene i desember og julekvelden til den 29. desember. Julekvelden vil ikke lenger markere Jesu fødsel, men vil være en kveld vi gir hverandre gaver i glede over at solen har snudd. Vi ser da at vi får en litt bedre fordeling av fridagene i løpet av et år, og ikke slik som nå, hvor de fleste fridagene forekommer i første halvår.

Den foreslåtte flyttingen av helligdager vil selvfølgelig møte sterk motstand fra kirken. Men vi skal vel ikke i all fremtid holde fast på ordninger som alle ser kan forbedres, bare fordi kirken ønsker det, nå som troen på Gud er for nedadgående.

Hvis den ene av de foreslåtte forandringer i vår kalender blir vurdert gjennomført en gang i fremtiden, så bør man vel også vurdere å gjennomføre den andre forandringen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s