Mysteriet om menneskenes intelligens – del l

Det finnes to mulige og vesensforskjellige forklaringer på dette fenomenet. Vi har den kristne forklaringen, som går ut på den kristne guden har et sterkt ønske om å få et forhold til vesener i universet med så høy intelligens til at de er i stand til å tro på ham. Derfor har denne guden lagt forholdene til rette for at homo sapiens oppstod. I konkurranse med denne forklaringen har vi Darwins evolusjonslære som forteller oss at vi har oppnådd vår høye intelligens ved en serie tilfeldige mutasjoner i våre forfedres genutrustning over noen millioner år.

En ny gudsforståelse

Vi skal i denne omgang bare se på den kristne forklaringen. Men for å kunne feste noe lit til at det er Gud som har æren for vår høye intelligens, så må vi foreta enkelte justeringer i vårt bilde av Gud. Vi kan ikke lenger holde fast på den oppfatning at han er allmektig og allvitende. For hvis Gud er allmektig, så ville han ikke ha trengt å skape flere milliarder av galakser for å være sikker på at det oppstod en planet med intelligente skapninger. Da hadde han nøyd seg med å lage ett solsystem med en jordlignende planet og på denne planeten ville han da sørge for at det dannet seg intelligente vesener. Jeg kan ikke se noen annen grunn til at Gud trengte så mange galakser, hvis det ikke var for å være sikker på at han i alle fall på én planet fikk vesener som kunne tro på ham. Han må ha gjort beregninger som viste at sjansen for planeter med intelligent liv var så mikroskopiske at han måtte lage alle disse galaksene.

Men dette viser også at Gud ikke er herre over naturlovene. Hadde han vært det, så kunne han nok ha trikset det til slik at det var nok med ett solsystem for å skape intelligens. Og i det minste ville han da ha skapt intelligente skapninger på jorden langt tidligere. Som vi vet tok det 65 millioner år å utvikle en spissmushjerne til en menneskehjerne, med andre ord fra en hjerne på kanskje rundt 100 gram til en hjerne på 12-1300 gram. Men det har jo gått flere slike 65 millioners perioder fra livet oppstod på jorden og frem til i dag, slik at hvis Gud hadde full kontroll, og siden det betydde så mye for ham at noen trodde på ham, så hadde han kunnet sørge for at intelligente vesener oppstod på jorden for kanskje rundt 300 millioner år siden. Så dette bekrefter at Gud ikke er allmektig.

Og det at Gud måtte gå frem på den antydete måten viser også at Gud ikke kan være allvitende. Hadde han vært det, så ville han jo visst før han skapte universet, hvor det blant galaksene ville oppstå høyere intelligens, og han slapp å skape så mange galakser helt på måfå.

Men selv om Gud altså neppe kan være allvitende, så er jeg åpen for, hvis han altså eksisterer, at han er superintelligent og hva man kan kalle et universalgeni. Han må være fortrolig med alle vitenskaper og kjenne naturlovene ut og inn. Støtte for dette finner jeg i de beregningene han altså må ha gjort før han fant ut at han virkelig trengte flere milliarder galakser for å være helt sikker på at det skal oppstå vesener som han kan ha et forhold til.

Og selv om Gud ikke kan være allmektig og ikke kan forandre naturlovene, så er jeg åpen for at han har visse maktmidler til disposisjon for å oppnå det målet han så sterkt ønsket seg, nemlig at vesener med intelligens skulle oppstå. Jeg tror, under forutsetning av at Gud altså eksisterer, at Gud fulgte med bekymring utviklingen av dinosaurene på jorden. De utviklet seg ikke i hans bilde (noe som synes å ære viktig for Gud), ingen dinosaurer så ut til å ligne ham selv. Og det så ikke ut til at noen av disse artene, selv etter å ha eksistert i rundt 105 millioner år, fikk en intelligens som han kunne forholde seg til. Jeg tror derfor at for 65 millioner år siden fant Gud det nødvendig å sette i verk en utslettelse av disse dinosaurene. Og han fant ut etter en del funderinger at han ville oppnå dette best ved å slippe en meteor ned på jorden. Ved hjelp av sine eminente beregningsferdigheter, fant han en passe størrelse for denne meteoren (den måtte ikke være så stor at den også utslettet alle pattedyr), og hvor det var best å la den treffe jorden. Vi ser at det ikke var nødvendig å forandre en naturlov for å få en meteor inn i en bane rett mot jorden, det var nok med en dytt. Og så mektig må vi tro at Gud er, at han klarte det.

Hvis vi tror at Gud finnes, så har vi nå funnet svaret på de to spørsmål: 1) Hvorfor det er så mange galakser og 2) hva var hensikten med meteornedslaget for 65 millioner år siden. Uten troen på Gud har vi ikke svar på disse to spørsmål.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s