Mysteriet om menneskenes intelligens – del 5

Som kjent er homo sapiens et fysisk nokså hjelpeløst vesen. De fleste rovdyr er både raskere og sterkere enn mennesker i dag. Hvordan klarte våre forfedre, mens de ennå oppholdt seg på savannene i Afrika å overleve før de oppnådde den intelligensen de har i dag? Dette er et spørsmål det ikke er så lett å finne svar på. Jeg gjør likevel et forsøk.

Kanskje våre forfedre for 3-5 millioner år siden ikke behøvde være så veldig intelligente for å overleve i et miljø sammen med rovdyr. Kanskje det var en annen egenskap enn høy intelligens som var tilstrekkelig for å overleve i denne tilstanden, men som det senere viste seg å ikke være tilstrekkelig for å overleve i kampen mot andre mennesker.

Man tror at våre forfedre etter at de ble skilt fra de andre nålevende apeartene (for ca. 6 millioner år siden) levde slik som menneskeapene gjør i dag, i en tett skog (jungel). Dette virker svært sannsynlig. Men på grunn av klimaendringer forsvant skogen og våre forfedre befant seg plutselig på en savanne. De var da utsatt for å bli angrepet av for eksempel løver. Og hvis da våre fedre bare løp av gårde hver gang de ble angrepet, så ville det ikke ha tatt så lang tid før hele flokken av protomennesker var utryddet.

Men la oss tenke oss at det i overgangstiden fra jungel til savanne dukket om en mutasjon som gjorde et menneske disponert for å samarbeide med andre mennesker. Og at denne mutasjon hadde så stor overlevelsesverdi at den etter noen hundre generasjoner spredte seg til hele gruppen av protomennesker. Så da savannetiden kom og løven angrep, istedenfor å flykte vekk fra løven, så angrep menneskeflokken løven samlet (de samarbeidet). Det enkelte menneske behøvde da ikke være sterkere eller raskere enn løven, de klarte å jage løven vekk fordi de opptrådte samlet. De kunne kaste steiner på løven, stikke pinner inn i øynene på den eller trekke vekk beina under den.

Så et gen som disponerte for samarbeide kunne være tilstrekkelig. Det var først da menneskene måtte overleve i kamp mot sine medmennesker at det var nødvendig med den høye intelligensen vi har i dag.

One thought on “Mysteriet om menneskenes intelligens – del 5

  1. Ja denne teorien har mye for seg. Genetisk lærdom er et fenomen. Jeg tenker da på en tur med Masaiene på savannen i Masai-Mara. Her bar Masaiene bare et langt spyd. Når løvene imidlertid kjente lukten av en Masai ble de så redde at de forsvant l avgårde. Lukten av hvit mann/kvinne derimot var lukten av «mat».Så gjennom tidene hadde løver som aldri i sitt liv var blitt angrepet på en måte «lært» at menneskene Masai var farlige for dem. Om dette var inbakt i genene eller lært av foreldrene er vanskelig å si.Så er kanskje spørsmålet når det gjelder intelligens om ikke ærfaring fra tidligere generasjoner kan lagres i genene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s