Mot et postkristent Norge – del 1

Innledning

I 1986 viste en opinionsundersøkelse at 70% av den norske befolkningen trodde på Gud. Rundt 2010 var denne andelen redusert til 39 %. Og nylig leste jeg i Aftenposten at det i 2016 bare var 30 % av nordmenn som var egentlig troende. Om innvandrere var tatt med her stod det ikke noe om. Nå vet jeg ikke hvor pålitelig denne siste undersøkelser er, men uansett, trenden er klar og det er bare et tidsspørsmål om når Norge er avkristnet. Om én prosentdel av den totale befolkningen fra nå av mister troen hvert år, og vi stoler på den siste målingen. så vil Norge være fullstendig sekulært om 30 år. Men så raskt går det nok ikke, det er mer sannsynlig at en viss prosentdel av de gjenværende kristne forlater troen hvert år. Men da går antall kristne asymptotisk mot null (for å bruke et matematisk uttrykk), dvs. vi kommer aldri helt ned til null. Antakelig får vi en situasjon noe midt i mellom disse to tenkte situasjonene.

Det viktige i mitt innspill i dag er imidlertid ikke når kristendommen er en saga blott i Norge, men når Kristelig Folkeparti kommer under sperregrensen ved et Stortingsvalg (4 %). Den dagen dette skjer vil representere et veldig viktig vendepunkt for Norges befolkning. De kristne vil denne dagen miste sin maktbase i Norge. Vi behøver ikke lenger ta hensyn til hva de kristne mener.

Noen vi kanskje påstå at vi er i den situasjonen allerede i dag. KRF er et miniparti vil de si, og kan stort sett oversees i det politiske spillet i Norge. Men slik er det ikke. KRF kan komme til kort under enkelte avstemninger, men i debatter blant annet på Stortinget, vil meninger fra kristne talspersoner bli tillagt stor vekt, blant annet fordi folk er indoktrinert i den kristne tro og vil derfor kvie seg for å ta til motmæle mot argumenter med støtte i Bibelen. Folk glemmer ikke så lett hva de lærte om kristendommen på skolen. Men med KRF under sperregrensen vil partiet kanskje bare ha en representant på Stortinget og vedkommende vil ikke være en trussel for noen og kan oversees.

Men, hva er det da som blir annerledes når KRF mister sin innflytelse både på politikken i Norge og ellers i måten nordmenn handler og tenker på? Veldig mye blir annerledes, men ikke alt vil forandre seg like raskt. Smått om senn vil Gud, kirken og religionen generelt fases ut fra alle beslutningsprosesser både i den offentlige og private sfære. De vil fases ut som grunnlag for moral og for relasjoner mellom menneskene. Og symboler og institusjoner med relasjoner til religion vil fjernes eller tilpasses en mer sekulær livsførsel og tenkemåte.

Det viktigste er at det etter hvert blir en felles forståelse at det er helt utenkelig at guder eksisterer. Slik er det ikke nå, nå kan for eksempel ateister delta i diskusjoner med kristne om religiøse emner på de kristnes premisser. Det vil si, de kan argumenter ut i fra at guder kanskje eksisterer. Det vil det bli slutt på i den postkristne æra.

Jeg har tenkt ut en rekke forhold og tilstander som blir annerledes i en sekulær fremtid. Og jeg har foreløpig satt opp en liste på 15 punkter med endringer. Hver søndag fra nå av vil jeg hente frem fra ett til fire punkter fra denne listen for vurdering.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s