Mot et postkristent Norge – del 5

 

Overbefolkningsproblemet

Overbefolkningen i verden vil etter hvert bli oppfattet som et større problem enn klimaet, og det blir tatt mer virkningsfulle grep for å begrense fødselstallene. Kina har forsøkt en løsning på dette problemet, en løsning som de burde ha fått mer anerkjennelse for enn hva de har fått.

I dette innlegget vil vi diskutere en annen løsning. Den vil ikke ha den uheldige siden at hvert ektepar bare kan ha et begrenset antall barn, fortrinnsvis ett barn slik som i Kina. Fordi dette vil kunne føles som et stort offer for enkelte ektepar, og er trolig bare mulig å gjennomføre i diktaturer. Løsningen som foreslås vil være slik at et ektepar kan ha så mange barn de ønsker, men allikevel vil løsningen garantert føre til at folketallet i verden vil gå ned hvis alle land følger forslaget. Forslaget går ut på at hver kvinne kan føde så mange guttebarn hun vil, men bare ett pikebarn. La oss følge en befolkningsgruppe på 800 000 mennesker med ca. 400.000 av hvert kjønn. Og la oss for enkelthets skyld anta at 100.000 av hvert kjønn er mellom 20 og 40 år og altså i forplantningsdyktig alder. Noen av de 100.000 kvinnene i denne aldersgruppen vil ikke få barn i det hele tatt, noen vil få bare guttebarn, så mindre enn 100.000 avkom av disse kvinnene vil være pikebarn. Og slik vil det fortsette, for hver tyveårsperiode vil det bli færre og færre kvinner og dette vil logisk føre til at folketallet minker. Og man kan fortsette med denne policyen til man har fått et stabilt folketall.

Så teoretisk er dette en sikker metode. Men det er selvfølgelig en del praktiske problemer forbundet med denne løsning. Å sørge for at det bare blir født ett pikebarn pr. kvinne er ikke noe stort problem. Man må bare sørge for at alle kvinner som blir gravide og som allerede har ett pikebarn må sjekke kjønnet til det neste barnet og hvis det er en pike så må fostret aborteres. Dette vil generelt ikke være et stort offer for den gravide, hun vil ikke ha fått noen følelsesmessige bindinger til fostret. (Og en eller gang i fremtiden vil vel en kvinne kunne velge kjønnet til barnet sitt på forhånd.) Det største problemet blir kanskje at det kan fort bli et overskudd av mannfolk som ikke finner seg ektefelle fordi det er for få kvinner. Men dette vil for det første øke verdien av kvinnene, noe de vil kunne bruke i kampen for likeverd mellom kjønnene, så her har kvinnene en mulighet til å ta igjen for all diskriminering gjennom tidene. Og det er ikke sikkert at det etter hvert blir noe stort overskudd av menn, for mødre vil skjønne at guttebarna de får vil få problemer med å bli gift og derfor vil det ikke være noe etterstrebelsesverdig å få mange guttebarn. Dermed oppnår man en enda raskere reduksjon av befolkningen enn man ville tro til å begynne med.

Selvfølgelig vil kirken gå sterkt imot den slags manipulering med menneskeliv. Og dette vil kunne representere det største problemet. Men siden antall troende går jevnt nedover i alle fall i de mest utviklede landene, så vil man en dag komme til en tilstand hvor kirken har så liten makt over sinnene, moralen og politikken at dens motstand kan ignoreres. Forslaget vil sikkert også møte motstand fra ikke-kristne. Men dette kan skyldes at ideen er ny og uvant. På samme måte som man venner seg til kvinnelige prester, abort og likekjønnede ekteskap, så vil man trolig etter en tid venne seg til ideen med bare et pikebarn for hver kvinne. Man må også tenke på hva alternativet er: en overbefolket verden, med kamp om plassen og hungersnød.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s