Bør man hate de kristne? – Del 1

Jeg er av enkelte blitt beskyldt for å hate kristendommen og de kristne.

Nå kan jeg riktignok bli irritert over kristne enkeltmennesker, slike som holder fast ved en villfarelse om et usynlig vesen, som aldri har vist seg for dem og som aldri har kommet dem i møte når de bønnfalt om hjelp i oppståtte situasjoner. Og de kristne har gjennom tidene gjort mye skade og gjør det fortsatt. Men hvorfor skulle jeg hate disse menneskene som det egentlig er synd på. De legge begrensninger på sin livsførsel for å tekkes dette usynlige vesenet og går glipp av mengde fornøyelser i livet fordi de tror dette vesenet ikke liker disse fornøyelsene. Vi som ikke tror på dette usynlige vesenet står fritt til å handle etter hva som gir oss mest nytte og glede. Hvorfor skulle vi da hate disse menneskene som ikke vil sitt eget beste, men som hele tiden før de foretar seg noe, må spørre om dette usynlige vesenet liker det de har tenkt å gjøre.  Egentlig burde man ha medlidenhet med disse menneskene som, kan man si, ikke kjenner sitt eget beste. Når jeg likevel ikke har medlidenhet med dem, så skyldes det all den skade som religionen har forvoldt gjennom tidene, blant annet mot dem som ikke tror på dette usynlige vesenet.  Men å hate disse menneskene gjør jeg ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s